Tavle

Rustad kjemper med blanke våpen og dissekerer og evaluerer motstandernes utspill ut i fra sitt ståsted basert på rasjonalitet. Det gjør imidlertid ikke de han utfordrer. Deres agenda er å spille opp til ørkesløse debatter som tretter ut folk langt fra kampens kjerne slik at deres egentlige agenda ikke kommer til overflaten.

Og der han benytter logikk benytter de seg vekselvis av følelsesladede innlegg som treffer folk i hjerteroten. Derved blir NWO-agendaen liggende urørt i nyhetsbildet. Mens en lege her og et utkastelsestruet barn der holder hovedsaken ute av fokus. Norge er i løpet av få tiår blitt femininisert og idag «føler» de fleste aktører i offentligheten ditt eller datt. Rustad skal derfor kjempe hardt for å erstatte det gråtende palestin-barnets ansikt over hele VG’s førsteside med nøkternt dokumentert logikk. Ironi oppfattes også som ondsinnet av det brede lag og skyver flertallet av ukebladleserne bort. Og flertallet i vårt demokrati vinnes med føleri.

Bare nøkternt å dokumentere eller slå fast noe har idag et arkaisk og menneskefiendtlig skinn. Og så lenge man ikke helt tør å påpeke den egentlige agendaen så går man rundt grøten i stedet for å røre opp i den og vise verden hva som virkelig foregår – en revolusjonerende omveltning av all samfunnsstruktur vi tidligere bygget opp samfunnet på. En omveltning der limet i det tidligere Norge (og Vesten) skal bort og nordmenns og europeeres tidligere høye standard skal senkes dramatisk til fordel for «likhet» kloden rundt. Utopien forutsetter rasenes sammensmelting, lønningenes sammensmelting, nasjonenes sammensmelting og utvisking samt levestandard-utjevning globalt. Sistnevnte forutsetter at standarden senkes dramatisk av hensyn til energiforbruk og «klima». Troen på mennesket er den nye religionen. Gud er død.

Regissørene bak dette søker makt der den er å finne. Hva enten det innebærer at multimillionærer må tralle tidligere arbeiderkampsanger sammen med rørleggere eller at Siv Jensen proklamerer at «idag er vi alle AUF’ere». (Den dagen ble lang).Tidligere ideologier og partier blir infiltrert som skalkeskjul for «det nye». Dramaturger formulerer fiendebildet og produsentene infiltrerer absolutt alt som kan utgjøre motstand mot prosjektet deres. Bestikkelser (mediene), psykiatriske diagnoser av opponenter, normalisering av de rette terroristene, ateister inn i kirker og menighetsråd, radbrekking av «rettsvesen» og Stiklestad som arabisk frigjøringsplass og total nedbygging av folkeforsvaret er så oppsiktsvekkende eksesser at den virkelige agendaen blir hengende i løse luften. Når ateistiske, lesbiske prestinner idag ber til Allah i folkekirken må selv bakmennene undre seg over hvor enkelt man kan forlede massene.

Militære i alle land har til alle tider visst at skal du angripe ett sted, må du forvirre og forlede fienden andre steder ved å okkupere hans oppmerksomhet til feil sted. Dette spillet mestrer globalistene til fulle. De grunnleggende spørsmålene kommer sjelden på agendaen og avfeies som grunnløse konspirasjonsteorier i den grad at selv opponentene kvier seg for å bli sett på som tullebukker. Som kristen vet jeg imidlertid at ingenting blir til av seg selv. Selv ikke en milliard eksplosjoner i et boktrykkeri vil avstedkomme Ibsens samlede verker. Det må en ledet anstrengelse til. Kompleksitet og informasjon trenger opphav. Den omseggripende globalismen må derfor nødvendigvis også ha et opphav. Det er dette opphavet som må konfronteres. Ikke avledningsmanøvrene deres.

 

Enøydes privilegium

Les også

-
-
-
-