Sakset/Fra hofta

Ikke rart norsk næringsliv er skuffet over Venstre og KrFs opptakt til budsjettforhandlingene og debatten rundt formueskatten. Å diskutere formueskatt seriøst, er blitt en nesten umulig øvelse i dette landet, fordi debatten er kommet inn på feil spor og med en retorikk så simpel at man får lyst til å glemme hele saken. Det snakkes ofte foraktelig om rikinger, om kakseskatt og de superrike, og altfor sjelden diskuteres rammene for næringslivet på en seriøs og god måte.

Hvorfor er man blitt så likegyldig til næringspolitikk? Hvorfor bryr vi oss så lite om vilkårene for norsk eierskap, entreprenørvirksomhet og vekst? Har virkelig ikke norske gründere og det mangfoldige næringslivet vårt fortjent bedre? Norsk offentlighet bør forstå at de som først og fremst rammes av formueskatt er små og mellomstore bedrifter langs kysten, ved fjorder og fjell, i bygder og byer, i gard og grend i hele dette langstrakte landet vårt. Altfor mange ser ut til å glemme at vi er avhengige av vekst – helst grønn og miljøvennlig – for at staten også i fremtiden, skal kunne tilby innbyggerne gode tilbud innen områder som beredskap, utdanning, helse, velferd og samferdsel.

Trykket har vært så øredøvende at unntak som professor ved Handelshøyskolen i Bergen, Thore Johnsen knapt høres. Han uttalte til Finansavisen 4. november.

– Formueskatt gir mindre sparing i risikable investeringer, og mindre innovasjon og vekst.

Formueskatten er ødeleggende på så mange måter. Blant annet så favoriserer den utenlandske eiere framfor norske, men dette faktum later norske journalister ikke til å bry seg særlig om. Er det riktig at lokale, norske eiere skal betale en norsk særskatt? En særskatt hvis utenlandske eiere slipper. Hadde det vært omvendt, ville sannsynligvis formueskatten blitt omtalt som rasistisk.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er naturlig nok både oppgitt og trøtt av mellompartienes håndtering av temaet formueskatt. Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund mener KrF bryter valgløftene sine, KrF-leder Knut Arild Hareides svar er at NHO lyver om partiets politikk.

Hva er løgnen? Dette var det naturlige spørsmålet som Hareide fikk på NRK P2s Nyhetsmorgen 5. november. (Innslaget er redigert siden det ble sendt direkte i Nyhetsmorgen). Hareides flisespikkeri og nærmest uredelige spill kommer tydelig frem under debatten med Skogen Lund.

– Det som NHO sier er at de er skuffet over at KrF ikke holder valgløftene sine når de ikke støtter regjeringens forslag. Og regjeringen har altså foreslått å redusere satsen i formuesbeskatningen. Det har vi aldri foreslått.

Hareide forklarer at KrFs forslag er å fjerne formuesbeskatningen på arbeidende kapital. Det har KrF prøvd å få de andre med på, men har ikke fått gehør.

– Og da mene – at vi skal stemme for en annen modell med en helt annen innretning, det kan man ikke forvente.

Og denne helt andre innretningen han taler om, er at man altså skal fjerne formueskatten på arbeidende kapital – slik regjeringen også ønsker. Forskjellen er at regjeringen også gir lettelser for bankinnskudd og eiendom som KrF nevner som spesifikke unntak i sitt partiprogram. Et partiprogram som for øvrig også presiserer at

KrF vil sikre næringslivet forutsigbare og likeverdige konkurranseforhold med sammenlignbare land i Europa.

Likeverdige konkurranseforhold? Dette poenget har kanskje falt ut av Knut Arild Hareides bevissthet de siste ukene?

I NRK-studio stilles på nytt et spørsmål om løgn. Nå rettes spørsmålet til Kristin Skogen Lund som svarer med adresse til Hareide at slike karakteristikker ikke hører hjemme noen steder. Hun sier videre at man ikke kan gå til valg på å fjerne skatt på arbeidende kapital for deretter å glemme alle kutt, om man ikke får det akkurat som man vil. Skogen Lund avslører Hareides dobbeltspill.

– Å fjerne skatt på arbeidende kapital det tilsvarer en reduksjon på 6-7 milliarder kroner. Altså totalt sett mer enn det kuttet som nå ligger.

Hvis dette stemmer, er det oppsiktsvekkende med tanke på hvordan KrF har argumentert de siste ukene. Hvis KrF faktisk gikk til valg på større reduksjoner i formueskatten enn hva som nå ligger i forslaget fra regjeringen, så er partiet tvers igjennom uredelig.

Dagens Næringsliv 5. november har en forside jeg har ventet lenge på: Bedriftseiere hardt ut mot Venstre og KrF. «Dolker norsk næringsliv i ryggen». I artikkelen Bedriftsopprør mot KrF og Venstre, får man høre hva representanter for næringslivet synes om de to sentrumspartienes fremtreden i forbindelse med diskusjonen rundt statsbudsjettet og kuttet i formueskatten.

– Jeg er rystet over at KrF og Venstre løper fra sine løfter og dolker norsk næringsliv og distriktene i ryggen, sier Gustav Witsøe, gründer og storeier i oppdrettskjempen Salmar på Frøya.

Witsøe som betalte 70 millioner i formueskatt i fjor, kaller formueskattesatsen for «giftpillen i det norske skattesystemet»

– De 70 millionene er penger som vi ble tvunget til å ta ut av bedriften for å betale formueskatt. Disse pengene kunne vi ellers ha beholdt i bedriften for å skape flere arbeidsplasser og bidratt til økt verdiskapning i distriktene. Dette er straffen for å bo i Norge, og som vi hadde sluppet hvis vi som eiere hadde flyttet til Kypros eller London, som vår hovedkonkurrent, sier han, med klar adresse til Marine Harvest-eier John Fredriksen.

Eier og styreleder i Molde-bedriften Brunvoll gir også KrF og Venstre det glatte lag.

– Det er ingen tvil om at KrF og Venstre bryter sine løfter fra program og valgkamp med sine formueskatteforslag. Venstre skyter seg selv i foten med partiets økning av bunnfradraget. KrF oppfyller ikke partiprogrammets løfte om fritak for formueskatt på arbeidende kapital. De bidrar ikke til næringsutvikling og bedre konkurranseevne, sier Brunvoll.

KrF og Venstre har de siste par ukene vært mer opptatt av seg selv – enn av næringsliv og verdiskapning i dette landet. Det er riktig som Brunvoll sier, KrF og Venstre bidrar ikke til næringsutvikling.

Det mest synlige resultatet av KrF og Venstres strategi er et Arbeiderparti som nå oppnår utrolige resultater på meningsmålingene. KrF og Venstre hadde kanskje trodd at deres svik skulle gi dem selv økt oppslutning? De har i så fall demonstrert at de hverken forstår næringslivet, eller hva velgere synes om å dolke venner i ryggen.