Sakset/Fra hofta

Det ser ut til å ha oppstått et slags klasseskille innenfor den islamske terrorismen made in Europe.

De mest ressurssterke drar til Syria og andre krigsområder, eller de pønsker ut spektakulære angrep i Vesten. De minst ressurssterke iverksetter angrep av mindre raffinert – men ikke alltid mindre dødelig – type i sine nærområder. Vi kan for enkelhets skyld kalle det jihad av klasse A og klasse B.

«Den radikale taper» kan finnes i begge leire, men de har tapt på forskjellige måter.

Giulio Meotti skrev nylig en artikkel i Il Foglio, hvor han gjør en slags vareopptelling over den islamske terroren made in the UK. Tidsnød hindrer noen vel gjennomarbeidet omtale av den med oversatte utdrag, men Google Translates oversettelse til engelsk er god nok til at man skjønner tegningen: Det er velstående familier og eksamener fra prestisjefylte institusjoner over hele linjen.

I papirutgaven illustrerer Meotti artikkelen med et bilde av den veltalende tidligere universitetsstudenten Reyaad Khan fra Cardiff, som siden skulle dukke opp i en rekrutteringsvideo fra IS. Han og flere andre står sammen med Ed Balls, tidligere utdanningsminister for Labour (en artig detalj at hodet hans også er sirklet inn):

19004726.jpg

Det var umulig ikke å få flashback til bildet av Burhan Ahmed Abdule i en delegasjon på besøk hos tidligere statsminister Jens Stoltenberg. Den smilende gjesten skulle senere komme til å utføre en selvmordsaksjon i Buulo Burde, Somalia.

burhan-abdule-hos-stoltenberg

Det er ikke nødvendigvis sånn at Burhan Ahmed Abdule også var noen akademikertype. Men det er i begge tilfeller tale om ressurssterke personer. Selvmordsterroristen-in-spe fra Halden var en referanseperson i sitt nærmiljø, en trivelig og populær kar. Han kunne, i likhet med Reyaad Khan, ha skaffet seg et godt liv på stedet hvor han vokste opp.

De kunne. Men de gjorde som så mange andre noe annet, etter eget valg.