Nytt

Imran Khan snakker til mediene etter valget 25 juli. Foto: Athit Perawongmetha/Reuters/Scanpix

Imran Khan og hans Tehreek-e-Insaf vant valget i Pakistan med hærens hjelp. Khan har lovet gull og grønne skoger. Han er sterkt anti-amerikansk. Hvordan skal han klare å levere?

The former cricket star has promised corruption-free governance, a welfare state modeled on Islamic principles that he says were borrowed by countries like Sweden, and an end to Pakistan’s “slavish” subservience to the U.S.

Det høres ut som en luftig og farlig utopi, uten basis i virkeligheten. Å si at Pakistan skal etterligne den svenske velferdsstaten og at den minner om islamske prinsipper, eller enda mer utopisk: At Sverige har etterapet islamske verdier, lyder som det rene vrøvl. Det man tørt kan konstatere er at Sverige blir mindre og mindre velferdsstat jo større innvandringen blir. Det burde Imran Khan ha fått med seg. Han var gift med datteren Jamima Goldsmith, datteren til en britisk, jødisk milliardær. En usedvanlig kombinasjon. Ekteskapet holdt ikke. Siden han vendte hjem er Imran Khan blitt mer og mer innfødt og islamsk.

Khan har foreløpig beseiret Pakistan Muslim League-Nawaz hvis leder er den avsatte statsministeren Nawaz Sharif. En annen klanleder er Pakistan Peoples Party, under ledelse av Bhutto-klanen. Hvis Khan utfordrer disse partiene vil han få vanskelig med å styre.

De har sine tilhengere og hvis lederne behandles dårlig vil det skape motvilje.

The new government also will struggle to shape a national consensus. Mr. Khan has long taken a confrontational approach toward his rivals, treating them as corrupt oligarchs unfit for high office rather than as legitimate politicians with their own networks of loyal supporters. PTI spokesperson Naeem ul Haque called the national election “a contest between the forces of good and evil.”

Dette lover ikke godt. Samtidig behandler rettsvesenet Sharif hardt. Igjen er det islamske prinsipper som brukes som brekkstang. Statsråder er blitt drept kun på mistanke om at de vil myke opp blasfemilovene.

Last year, the Supreme Court made Nawaz Sharif step down as prime minister for not meeting vaguely worded Islamic injunctions to be “truthful and trustworthy.” Earlier this month, an anticorruption court sentenced Mr. Sharif and his daughter Maryam Nawaz Sharif to jail for failing to show convincingly how the family came to own four luxury apartments in an upscale London neighborhood. Many independent observers see the army’s influence at work in the judiciary’s zeal to punish the Sharifs.

På toppen av det hele gir Imran Khan USA skylden for terroren i Pakistan.

Mr. Khan also will have to find a way to square his irresponsible rhetoric with reality. His habit of blaming the U.S. for Pakistan’s terrorism problem may please the generals and a chorus of Twitter trolls. But as long as Pakistan shelters terrorist groups such as the Afghan Taliban, the Haqqani network and Lashkar-e-Taiba, restoring its standing in the world will be a struggle.

Hva slags politikk vil dette resultere i? Jihadgrupper har tidligere vært de militæres instrument i utenrikspolitikken, som under angrepet i 2008 på Mumbai. Pakistan har de siste årene falt langt bak India og støtter seg nå i økende grad på Kina. Men alliansen India-USA er blitt sterkere. Det er potensielt en farlig konstellasjon.

Imran Khan vil snart få merke de harde realitetene: Rupien har falt med 15 prosent siden nyttår og Pakistan har bare valutareserver til å dekke importen i seks uker.

Hva er det han skal bygge en islamistisk velferdsstat på og med?

 

For Imran Khan, Winning Was the Easy Part