Nytt

Trondheim øyelegesenter ved Jan Guldahl var ukorrekt nok til å si at han ikke ville ansette noen med hijab. Det sier ikke en privat næringsdrivende ustraffet i dagens Norge.

Pressen har utnevnt seg selv til oppdrager og straffer og i Trondheim heter organet Adressa.

Guldahl sponser fotballlag, men heller ikke disse ville ha pengene fra en «slik en». Adressa var megafon og gapestokk.

Men da avisen ville gjøre et intervju med Guldahl, gikk den for langt.

Guldahl ville ha forsikringer om at alt han sa kom med, han skulle ha sitatsjekk, og hvis noe ble endret skulle han ha beskjed.

Likevel barberte avisen vekk det viktigste svaret hans, som gikk direkte på avisen selv.

Det lød:

-To klubber har sagt nei til pengene dine. Hva tenker du om det?

-At feighet og redsel for å bli hengt ut i media overstyrer fornuft og fakta. Klubbene har frivillig tredd på seg en mental burka, og svikter de kommende generasjonenes muligheter til å leve i et like fritt samfunn som de selv har vokst opp i. Hijaben er kjønnsdiskriminerende, det er et faktum. Men så lenge meningstyrannene mediekommentatorer og journalister har snudd ryggen til samfunnsoppdraget sitt, nemlig å være en kritisk vaktbikkje, så er det ikke så mange som våger å være sannhetssøkende. Men egentlig burde spørsmålet vært besvart av Adressa: Hva tror Adressa ligger til grunn for at to klubber takker nei til sponsing av Trondheim Øyelegesenter? Har Adressa en rolle i dette?

Politisk korrekte utvikler en overfølsomhet for kritikk, samtidig som det nesten ikke finnes noen grense for sjofelhetene de utsetter andre for. Ubalansen er slående.

Guldahl klaget Adressa inn for Pressens Faglige Utvalg. Tirsdag ble avisen felt – enstemmig.