I en artikkel om Norges rolle i bekjempelsen av IS, gjør Lars Akerhaug en bra observasjon:
Norge demonstrerer i denne saken at vi først tar stilling til betente utenrikspolitiske spørsmål når våre allierte går i front.
Mon tro om ikke innvandringspolitikken har nok karakter av utenrikspolitikk til at det samme prinsippet gjelder der?
I så fall er det ingen grunn til å fortvile over et opportunistisk og tafatt FrP. For de kommer i likhet med de andre store partiene til å gå i fotsporene til Danmark eller Storbritannia så snart en fornuftig politikk er blitt implementert i et av de landene.
Så ville man endelig observere en positiv virkning av konformiteten i dens hjemland.