Nytt

Jens Stoltenberg kan ikke se at invasjonen av Krim skulle ha noen betydning for forholdet mellom Norge og Russland. Det har vært og er godt.

Det er en oppsiktsvekkende «normalisering» i forhold til de dramatiske begivenhetene som kommentatorer sier er de mest alvorlige siden invasjonen av Afghanistan i 1979. Det snakkes om en ny kald krig.

Stoltenberg kommenterer forholdet til Klassekampen, etter at utenriksminister Børge Brende innkalte den russiske ambassadøren til UD.

– All erfaring tilsier at det gode og pragmatiske forholdet mellom Russland og Norge fortsetter selv om spenningen nå øker, sier Jens Stoltenberg.

– De tosidige forbindelsene blir i svært begrenset grad påvirket av svingninger på den internasjonale scenen. Selv under den kalde krigen var de tosidige forbindelsene mellom Norge og Russland gode, sier Stoltenberg.

Å omtale invasjonen av Krim og mulighetene for en deling av Ukraina som «svingninger på den internasjonale scenen» tyder på at Stoltenberg ikke forstår hva som skjer. Det vil være en snill tolkning. Indirekte sier Stoltenberg at det som skjer i Ukraina ikke affiserer Norge. Norge har ingen moralsk-politisk interesse av å protestere, siden det ikke er Norge som er truet. Det er ubegripelig at en erfaren eks-regjeringsleder i et NATO-land kan uttrykke seg på denne måten.

Russland er Norges nabo. Bør ikke det som skjer bekymre oss, lurer Klassekampen på.

– Norge er del av Europa, og økt spenning i Europa angår også Norge. Men jeg tror og håper at konflikten lar seg løse gjennom politisk dialog. Og jeg tror de direkte konsekvensene for Norge vil være små.

Han tenker kanskje ikke over at en av de «direkte konsekvensene» er at oljeprisen har steget til 111 dollar fatet.  Norge tjener godt på krisen, og ut fra Stoltenbergs tankegang synes ikke det å være noe problem.

 

Klassekampen; Tror ikke at Norge trues

Politikk, side 4-5