Innenriks

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreides klare tale om Russlands nye kurs utløser reaksjoner fra venstresiden som tyder på en gjenoppliving av et skillelinje der venstresiden sto for en mykere linje overfor Moskva.

rafaelsen.rune

Seniorrådgiver for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen, kritiserer forsvarsministeren for å være for negativ. Han liker ikke ordene «varig skade». Rafaelsen er enig i at annekteringen av Krim er folkerettsbrudd, men han ignorerer krigen i Øst-Ukraina som er det som har fått vestlige politikere til å bli virkelig bekymret for freden i Europa. Rafaelsen bagatelliserer krigen.

– Vi må være litt musikalske i vårt forhold til Russland. De er en krevende nabo, men vi trenger ikke forsterke problemene unødvendig sier Rafaelsen.

Hvis forsvarsministeren klargjør hvor Norge står i forhold til en aggresjonskrig, er det hun som «forsterker problemene unødvendig». Hva vil være passende etter Rafaelsens syn? Det kan ikke tolkes som annet enn en mer pro-putinsk politikk. Frontene er så steile at det er enten eller.

Overskriften i Klassekampene sier sitt: Norge gjør krigen kaldere.

Dette har vært den Moskva-vennlige fløyens skrekkbilde, at den kalde krigen kan komme igjen. Men det er ingen kald krig vi snakker om, men en varm. Den kalde krigen kom av at begge allianser satt rustet med atomvåpen. Hvis de gikk løs på hverandre ble det ragnarokk. I dag føres det konvensjonell krig. At Putin ikke på noe tidspunkt har signalisert kursendring, selv etter nedskytingen av det malayiske passasjerflyet, har fått politikere som Søreide til å erkjenne: Noe er forandret for lang tid.

Men SV protesterer og på klassisk politisk korrekt manér forsøker man å fremstille det som om det er Søreide som går «for langt».

Men det er akkurat dette tverrpolitiske enigheten som SVs medlem av utenrikskomiteen, Bård Vegar Solhjell, mener Eriksen Søreide utfordrer. Han sier at han oppfatter forsvarsministerens uttalelser som en skjerpelse av tonen.

– SV har stått sammen med Regjeringen i kritikken av folkerettsbruddene i Ukraina. Det å snakke om at det dårlige forholdet til Russland nærmest skal bli permanent, kan bli en selvoppfyllende profeti, noe Solhjell sier han advarer imot.

På et landsstyremøtevedtak i fjor høst ble skylden for opptrappingen i Ukraina lagt på NATO, mens Russland ikke ble nevnt. Den gang var Solhjell i mindretall. Nå markerer han den samme distanseringen til vestlig forsvarspolitikk som flertallet.

Mange på venstrefløyen graviterer mot Putin: Klassekampen på redaksjonell plass og i reportasjer. Stein Ørnhøi har gitt forsvar for Russland i Dagsavisen som kan minne om Slobodan Milosevic. Kåre Willoch på Klassekampens møte om konservatisme onsdag uttrykk for at NATO ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til Russlands interesser.

ine_eriksen_soreide_fms

Søreide har gjeninntatt Høyres rolle som forsvarer av NATO, og en venstrefløy i norsk politikk viser at den har mer sans for det tredje standpunkt og Russlands interesser. Det kan bli mer uenighet i tiden som kommer.

Søreide var befriende klar i sine uttalelser til CNN. At dette skulle være krigshissende i noen forstand vitner om man ikke følger med i hva som skjer, hverken i Donbass eller Washington:

NATOs visegeneralsekretær Alexander Vershbow er tidligere amerikansk ambassadør i Moskva og på møtet i Atlanterhavskomiteen fulgte han opp signalene fra Solberg.

– Denne aggresjon mot Ukraina er ikke en isolert hendelse, men et vendepunkt for Europas sikkerhet. Det reflekterer et mønster som har utviklet seg over flere år, til tross for våre bestrebelser på strekke ut en hånd, sa han.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Forsvarsministeren-skjerper-tonen-overfor-Russland—Uheldig_-sier-SV-7916955.html