Sakset/Fra hofta

Det koster å være med, også for et lite foretak som Document: Kontor, bredbånd, telefon, avisabb., løssalgsaviser, månedskort, regnskap og gjerne litt til lønn, pengene renner ut fortere enn de kommer inn.

Document står foran store oppgaver. Det varmer ekstra om hjertet å se alle innbetalingene med hyggelige hilsener; «Stå på!» osv. Denne henvendelsen er derfor i første rekke rettet til de som ikke støtter Document økonomisk. Det blåser en kald vind fra sentrum. Den stiller seg uforstående til mye av det vi står for. Jeg har mang en gang spurt meg selv: – Hva er det de egentlig vil? – Kvitte seg med all seriøs opposisjon og kritikk og sitte igjen med de rabiate?

Det kan vi ikke tillate. Vi kan ikke tillate at det bare finnes en mening i Norge,  med noen sjatteringer.

Denne konsensus står overfor en trussel fra en helt annen kant og dens talsmenn/kvinner har ingen måte å møte denne på, for de har vanskelig for å forestille seg at det finnes noen annen måte å oppfatte verden på enn deres egen. Eller som den ellers moderate Per Kristian Haugen beskrev det i Aftenposten:

Midtøsten er annerledes i dag. Kaoskreftene er på fremmarsj, og ingen har greid å stoppe dem. Likevel later noen som om vi fortsatt lever på 1990-tallet.

Tja, hvem er det som lever på 1990-tallet mon tro? Har Aftenposten oppskriften på hvordan man stanser «kaoskreftene»? Det synes ikke slik.

Hver eneste dag har internasjonal presse et vell av informasjon og kommentarer som opplyser verden. Intelligente betraktninger sprer lys. Dessverre er det tussmørket man beveger seg i hjemme i Norge. Det er ikke mulig å få øye på de innsiktene som ellers melder seg bare man leser Washington Post eller  Telegraph.

Document trengs for å holde fast i disse trådene, og bidra til at Norge bevarer realitetssansen. Den er ikke like lett å gjenfinne når den først er gått tapt.