Sakset/Fra hofta

For førti år siden, den 25. april 1974, ble regimet etter den portugisiske diktatoren Salazar styrtet i kuppet som skulle få navnet Nellikrevolusjonen. I tidenes kanskje fredeligste revolusjon ble det visstnok ikke løsnet skudd, skjønt dette er et omdiskutert faktum. Kuppmakerne hadde folkets støtte, og folk puttet nelliker i geværløpene til regjeringssoldatene.

Drivkraften bak revolusjonen var militæroffiserer som hadde gått lei av både de langvarige krigene i fjerntliggende kolonier og det despotiske regimet som hadde undertrykt nasjonen helt siden 1933.

Kort tid etter revolusjonen ble Angola, Moçambique, Guinea-Bissau, Kapp Verde-øyne, São Tome og Principe selvstendige nasjoner. Dette utløste en masseimmigrasjon av portugisiske borgere fra disse landene, siden de ikke lenger hadde noe annet hjemland enn Portugal. Over en million flyktninger returnerte på kort tid.

Fire tiår senere har flyktningestrømmen til Portugal på alle måter tørket nesten helt inn. De senere årene har antallet asylsøknader ligget et sted mellom 100 og 200 i året. Derimot går det en strøm andre veien. Portugal er nå et fritt og demokratisk, men korrupt land, der de rette kontakter er viktig å ha. I en vanskelig økonomisk tid opplever mange unge og velutdannede portugisere at de tidligere koloniene tilbyr bedre fremtidsutsikter enn fødelandet. Avisen Diario de Noticias meldte i fjor at 10.000 portugisere forlater landet hver måned, for det meste til EU, men mange drar til de tidligere koloniene.

Revolusjonen stanset ikke bare kolonikrigene, men betød også slutten på Salazars langvarige diktaturstat.

CFT003 050525 001

Hans mål syntes å være at Portugal skulle forbli en fattig nasjon av bønder og fiskere. Budskapet til befolkningen var: «Jeg tar meg av politikken, så kan dere tenke på andre ting.»

Den mest fryktede delen av regimet var det hemmelige politiet, som ikke bare forfulgte opposisjonelle, men tidvis også torturerte, fengslet og drepte.

Forfatteren Jenny Grainer, som flyttet til sørlige Portugal i 1968, kom med følgende tilbakeblikk på livet under diktaturet i et intervju med avisen The Portugal News:

Før jeg kom til Portugal fikk jeg høre at det ville bli en vidunderlig tid og at jeg kunne gå hvor jeg ville og snakke med hvem som helst, men det var én viktig regel å huske på: Snakk aldri om politikk og kritiser aldri måten regjeringen styrer ting på. Så lenge vi respekterte alle autoriteter, særlig det hemmelige politiet, ville alt gå bra. Det var informanter overalt. Selv den vennlige barkeeperen på hotellet eller avisselgeren eller stuepiken kunne være informant for det hemmelige politiet. Så for å ha et lykkelig liv fylt av moro, var det vesentlig med et lukket sinn og en lukket munn. Vi fulgte reglene og hadde det kjempefint,

minnes Grainer.

 

Ponte25abrilRegnbue
Denne broen i Lisboa het tidligere Salazar-broen, men ble etter Nellikrevolusjonen omdøpt til 25. april-broen. (Foto: Morten Skaug)

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også