Om man trenger en illustrasjon på hvor desperat integreringssituasjonen er i hovedstaden, kan dagens oppslag i VG om et forslag Frp ved Carl I. Hagen har stilt Oslo bystyre om en egen integreringsetat, tjene til formålet.

Man har på den ene siden noen initiativer som reiser så mange prinsipielle innvendinger og ville innebære så mange praktiske vanskeligheter, at det ikke har en snøballs sjanse et varmt sted til å bli vedtatt og enda mindre til å bli gjennomført, selv om det er lett å ha sympati med det velmente i forslaget, som også har signaleffekt:

Med trusler om kutt i støtte eller å miste barna, vil Frp sende en hær med Oslo-byråkrater for å sjekke at alle innvandrerfamilier lærer opp barna i norsk og norske samfunnsforhold.

Hagen mener etaten må stille flere konkrete krav til innvandrerfamilier:

** En plan for hvordan barna skal lære norsk.
** Si nei til å se barne-tv-programmer fra hjemlandet dersom det ikke kan norsk.
** Tydelige informasjon om norsk samfunn og historie.
** Si klart fra om at barna skal kunne delta i norsk hverdagsliv, som idrett og på bursdager hos etnisk norske.
** Klar beskjed om forbud mot omskjæring, og at hvis barna ikke lærer norsk er det omsorgssvikt.

Og på den andre siden – hos Oslo Høyres gruppeleder Øystein Sundelin – har man en adskillig verre virkelighetsvegring, som ikke trenger noe bystyrevedtak for å herske:

Høyre-gruppeleder Sundelin mener det ikke er grunn til å svartmale integreringstiltakene som er gjort i Oslo:

– Nei, dette går i riktig retning. Blant annet de nasjonale prøvene viser hvor god osloskolen er, også i områdene der det er mange innvandrerbarn. Vi har gjort mye for å bedre opplæringen for de som ikke har lært godt nok norsk hjemmefra. Vi har økt innsatsen fra og med førsteklasse på barneskolen og har bevilget ekstra penger til lærere, sier Sundelin.

Som om det ikke allerede var kjent at fritak benyttes for å blåse opp resultatene. Om en analyse av tallene for de nasjonale prøvene i Oslo i 2012, skrev VG dette:

Totalt 49 av 106 Oslo-skoler er kartlagt. 57 skoler har ikke offentliggjort sine data, fordi verdien er basert på enten for få elever eller dersom 100 prosent av elevene er fritatt.

7 prosent av elevene i kartleggingen kunne fritas grunnet spesialundervisning, og 29 prosent kunne fritas grunnet særskilt norskopplæring.

Hvilket er jevngodt med å si at tallene er særdeles tungt sminket. Dertil kommer at fritaksprosenten gikk opp året etter.

Den ene lanserer urealistiske forslag, den andre later som om de offisielle evalueringene forteller sannheten. Og vi er i hendene på disse her.

Carl I. Hagen: Lær barna norsk eller mist støtte