Kommentar

I førjulstiden er pantomime eller “panto” som britene kaller det, populært her i Storbritannia. Navnet til tross, panto må ikke forveksles med miming. Britisk pantomime har utviklet seg gjennom tidene og idag er panto komedie, sanger, dans, menn utkledt som damer og vica versa, alt sammen løst basert rundt kjente eventyr.

SNOW WHITE Pantomime Birmingham Gok Wan John Partridge Danielle Hope

Mange kjente britiske skuespillere og komikere spiller i store panto-oppsetninger.

Panto er interaktivt – publikum delta. Her skal det både synges og ropes “it’s behind you! og “no he isn’t!”  og så videre. Moro for både store og små. Humoren er todelt – én for barna og én for de voksne. Panto er full av innuendo – en hjørnesten i britisk humor som ofte går over hodet på utlendinger.

For briter er det ingenting som er så festlig som å nesten si noe grovt. Av og til kan det skje ved en feil. Som når man sitter i lunsjrommet og prater om en sur kollega og hjernen oversetter direkte fra norsk til engelsk og glemmer å ta bort en preposisjon og ut kommer det: «Perhaps she took it up the wrong way?»

Alle brølte av latter og sjefen tørket lattertårer mens han sa: «Hanne, you must promise me never to change. »

Innuendo er diskré og av og til elegant. Selv pene gamle damer humrer lett over doble betyninger. Britene har nå alltid hatt et litt anstrengt forhold til nakenhet og sex  og innuendo fungerer som en ventil. Den yngre generasjonen ser forøvrig ut til å ha overkommet dette  som vi ser i sjokkerende realitetsserier på TV som Geordie Shore, Towie og, verst av alle, The Valleys (hakaslepp var uunngåelig).

Seksuell innuendo har sikkert forekommet siden tidenes morgen, selv om det ikke bestandig har vært «the done thing» eller lovlig, for den saks skyld.

På 1950-tallet var grove postkort forbudt. Idag synes vi de er søte og uskyldige. Politiet konfiskerte store mengder postkort. Det ble forøvrig solgt rundt 16 millioner slike postkort i året.

Kunstnerne agrumenterte med at ‘Those who are pure of mind won’t see the meaning, those whose minds are corrupt enough to get the puns are already corrupt, thus cannot be harmed by the images.’

 Innuendo 1

innuendo 2

Hele samlingen av postkortene kan du finne hos The British Cartoon Archive.

Mange britiske komikere baserte nesten hele sin karriere på innuendo. Den mest kjente for nordmenn er kanskje Benny Hill.

Britisk humor er camp. Ordet kommer fra det franske “se camper” som betyr å posere på en overdreven måte. I 1909 definerte Oxford English Dictionary camp som:

ostentatious, exaggerated, affected, theatrical; effeminate or homosexual; pertaining to, characteristic of, homosexuals.

Til glede for fans: Her er Monty Pythons Camp Army Drill:


 

Her for en god stund tilbake satt jeg i bilen på vei til jobben mens jeg halvsøvnig lyttet til Terry Wogans populære morgenprogram på Radio 2. Terry Wogan pludret ivei som vanlig, men med ett ble han alvorlig. Med sindig røst beklaget han at de hadde mottatt så mange klager på innuendo i radioprogrammet hans. Detter la han forsikrende til:

 “And I promise all my dear listeneres that if I spot another one in the script, I will whisk it out and paint it red. “