Sakset/Fra hofta

Journalister, akademikere og opposisjonspolitikere har siden regjeringen tiltrådte, forsøkt å skandalisere og sjikanere de nye statsrådene så godt de kan. SV-politikere har ikke engang gått av vegen for å kritisere en praksis de selv fulgte, og som dermed var gangbar mynt for to uker siden.

I forrige uke derimot, ble visst statssekretærer fra PR-bransjen et kjempeproblem. Bård Vegar Solhjell (SV) meddelte det norske folk i slutten av uken at han hadde sendt et brev til statsminister Erna Solberg der han ba om åpenhet angående kundeforhold til dem som kom inn som statssekretærer eller statsråder. Svaret han fikk via NRK fra statssekretær på Statsministerens kontor Julie Brodtkorb (H), overrasket vel ikke bare meg?

-Det har holdt at regjeringsråden visste det, men nå er også statsministeren blitt orientert. Da regner jeg med at Bård Vegar Solhjell synes at den måten han selv håndterte det på da han fikk statssekretær fra samme bransje, også holder for oss.

Så eks-statsråden fra SV hadde selv en statssekretær fra PR-bransjen? Hvorfor visste vi ikke noe om dette? Hvor var journalistene da Bård Vegar Solhjells statssekretær ble utnevnt? Hvor var kravet om åpenhet rundt kundelister og kundeforhold for de som arbeidet under Jens Stoltenbergs rødgrønne vinger?

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) kom fra kommunikasjons- og rådgivingsselskapet First House da hun ble utnevnt som statsråd. Kritikken mot henne tiltar i styrke, og har nå nådd et punkt der man i realiteten krever hennes avgang. Det er blant annet professor Anders Todal Jenssen ved NTNU som mener Sylvi Listhaug enten må offentliggjøre en liste over tidligere kunder, eller gå av. Jeg går ut ifra at verken Todal Jenssen, tidligere kunder av Listhaug eller andre ønsker seg en statsråd som bryter avlagte løfter. Administrerende direktør Per Høiby i First House forventer i likhet med oss andre at Listhaug selvfølgelig holder ord. Han sier til E24

– Vi har overlevert listen under den forutsetning at den er konfidensiell og forventer at det blir respektert

Både Todal Jenssen, Per Olaf Lundteigen, Martin Kolberg og flere til, finner Listhaugs hemmeligholdelse av tidligere kunder svært problematisk. Litt enklere var det for de nevnte herrer å forholde seg til Marit Arnstads lister. I fjor sommer ble Marit Arnstad utnevnt som statsråd i Stoltenberg-regjeringen. Hun kom da rett fra advokatfirmaet Arntzen de Besche. Nevnte advokatbyrå presenterer seg på sine hjemmesider som

Et advokatfirma som dekker hele det forretningsjuridiske området. Våre klienter er hovedsakelig norske og utenlandske bedrifter, samt organisasjoner og offentlig virksomhet.

En forretningsadvokats arbeid er å bistå sine kunder – eller klienter som det heter innen jussen – og gi dem juridiske råd og veiledning. Det er å skrive kontrakter og inngå avtaler til beste for klientens interesser. Det er ikke alle gitt å definere en skarp grense mellom forretningsadvokatenes og PR-rådgivernes kunder og arbeidsområder.

Da Marit Arnstad ble utnevnt som samferdselsminister, fikk vi ingen krav om utlevering av klientlister. I fjor var det ikke noe problem at vi ikke fikk vite hvilke firma eller organisasjoner Marit Arnstad hadde arbeidet for. Det var først i forrige uke, altså var det med Erna Solberg og hennes regjering at kundelister, kundeforhold og åpenhet ble så viktig. Det var ved regjeringsskiftet at AP-, SV- og SP-politikere plutselig innså at den praksis de selv hadde bedrevet var så bekymringsfull og så kritikkverdig. Det var først da Erna Solbergs statsråder og statssekretærer videreførte den rødgrønne praksis – at praksisen ble et problem. Det var først med en blåblå regjering at journalister og professorer forlangte at Stortinget og hele verden skulle få kjennskap til kundelistene.

Kjøret mot Sylvi Listhaug skyldes neppe et genuint ønske om åpenhet, troverdighet eller prinsipper. De nevnte tema er ikke noe man endrer etter eget forgodtbefinnende og når regjeringens fargetone skifter. Prinsipper er retningslinjer og leveregler som skal gjelde likt for alle. Når prinsipper skifter etter den politiske vinden, da handler det ikke lenger om prinsipper, men tvert imot om forskjellsbehandling, bakvaskelser og sjikanering.