Gjesteskribent

Om en ukes tid skal Oslo-borgerne stemme om de vil ha OL til byen eller ikke. Idretten er på banen, og resten av landet, spesielt de nordfra som følte de ble snytt for Tromsø-OL, er på banen. Men det diskuteres sannsynligvis noe helt annet enn det som burde vært diskutert. OL i Oslo handler ikke om idrett. Det er bare så mye enklere å la folket tro det.

For hva er det egentlig som skjer? Jo, det er ganske åpenlyst om man tenker seg litt om.

Vi ser alle at Groruddalen holder på å falle fra hverandre. Det trengs milliarder på milliarder i investeringer for å unngå at dalen ender opp som en ghetto. Dette løftet er alt for stort for Oslo kommune alene. Dessuten, innvandringspolitikken styres ikke av Oslo kommune. Så staten må på banen uansett.

By og land, mann mot mann

Distrikts-Norge er i harnisk hver gang det skal brukes penger i Oslo. Så man kan ikke bruke penger i Oslo, uten at det investeres minst like mye andre steder. Og spesielt om man skal bruke flere titalls milliarder kroner på å ruste opp den delen av Oslo som har høyest innvandrerandel. Da vil det stilles ytterligere spørsmål:

Hvor mye koster egentlig innvandringen? Er ikke innvandringen en berikelse, som følgelig bør betale seg selv?

Både regjering og byråd vet svaret på disse spørsmålelene. Men folket må for all del ikke få bekreftet at innvandring koster dyrt.

Halmstrået

Så derfor kom OL som det perfekte halmstrå. Vi kan bruke mange titalls milliarder kroner på å ruste opp dalen, uten å nevne det egentlige problemet med så mye som et ord. Enhver investering vil bli koblet til OL og et eller annet reellt eller innbildt krav fra IOC, og diskusjonen kan dermed enkelt parkeres.

Samtidig får vi også lagt politiske forskjeller på hyllen. Hverken Høyre eller Arbeiderpartiet ønsker fokus på kostnadene ved innvandring. De ønsker heller å diskutere helt andre spørsmål, som pappapermisjon og formueskatt. Så ved å skylde på IOC, kan alle være enig om investeringene i Oslo Øst, og gå tilbake til diskusjonene om dagligdagse trivialiteter for å gi en illusjon om at partiene står langt fra hverandre i viktige spørsmål.

Og dette er nok grunnen til at vi har tverrpolitisk enighet (- Frp) om et OL i Oslo. Til og med innad i partiene har distriktsrepresentantene fått beskjed om at OL i Oslo skal vi ha. Selv distriktsrepresentantene fra Nord har holdt en lav profil når det gjelder motstand til OL

For OL i Groruddalen handler ikke om idrett. Et OL handler om en blankofullmakt til å bruke milliarder på milliarder for å skyve et problem enda lenger under teppet uten at folket skjønte hva som skjedde.