Nytt

Så skulle det altså gå bare en eneste dag før NRK og Tomm Kristiansen langet ut mot en landsmann som døde under så forferdelige omstendigheter i et land langt hjemmefra. Jeg hadde forventet at selv Tomm Kristiansen hadde såpass fingerspitzgefühl at han ville behandle en nylig avdød medborger med en smule respekt. Det forteller mye om NRK og Dagsrevyen at de dagen etter at Tjostolv Moland døde i en fengselscelle i Kinshasa, valgte å sende et flere minutters intervju med en av sine egne journalister der hovedpoenget blant annet var å sverte Tjostolv Moland og Joshua French,  ukritisk forsvare utenriksdepartementets håndtering av Kongo-saken og oppfordre til enda mer bistand til Kongo. Innslaget med Kristiansen var en aldeles utrolig forestilling og noe av det mest ondsinnede og nedlatende jeg noen gang har sett på TV.  Det var ondsinnet mot Moland og French og deres pårørende, og det var nedlatende mot kongolesere generelt og mot president Joseph Kabila spesielt.

Kristiansen gikk tilbake til 1880-årene for å forklare hvorfor Moland og French ikke var blitt utlevert. Kristiansen forsøkte iherdig å klistre Moland og French til kolonialismen og den hvite manns herjinger og plyndringer. Hvit/hvite mann ble forøvrig brukt påfallende mange ganger i innslaget. Såpass mange ganger at jeg må spørre hvorfor Kristiansen er så opptatt av hudfarge? Det eneste han oppnådde med forklaringen sin var å sverte kongolesere som langsinte rasister.

Jeg skal ikke uttale meg om skyldspørsmålet i drapssaken. Vi vet at Abedi Kasongo ble drept på landeveien 11 mil øst for Kisangani i Kongo i mai 2009. Vi vet at Moland og French først ble tiltalt og dømt for både drapet på Kasongo og spionasje for den norske stat. Og vi vet også at den første dommen i 2009 ble formidlet til dem gjennom en to times opplesning i rettsalen, der de ikke fikk tolket hva som ble sagt. Kristiansen berørte ikke spørsmålet om rettsikkerhet og grunnleggende juridiske rettigheter. Prosessen mot Moland og French er av enkelte blitt kalt en kriminell rett. Kristiansen kom så vidt innom menneskerettighetene i forbindelse med dødsstraffen som de to ble idømt, men ellers ingen kritikk verken av dommen, bevisene eller soningsforholdene. Kristiansen er ikke så opptatt av sine medborgeres ve og vel. Kristiansen ser ut til å være mest opptatt av seg selv og å fremstå som besserwisser på den hvite mann og Afrika.

Viggo Johansen begynte intervjuet med å spørre Kristiansen om hvorfor ikke Kongo hadde utlevert Moland og French?

-Fordi de to guttene har stått som symbolet på den hvite manns herjinger i Kongo siden 1880-årene. To unge menn med våpen inne i områder som er fulle av leiesoldater. Slik er det Kongo kjenner den hvite mann gjennom årene som har plyndret landet. Så er det gjenkjennelig med disse to unge karene, og derfor har ikke Kongo sett det som noe viktig at de skulle få noen spesialbehandling. De skal sone en straff for å ha drept en uskyldig sjåfør, en av våre – slik har det sett ut derfra.

Vi har tidligere hørt journalister beskrive oppgjøret etter apartheid-styret i Sør-Afrika og oppgjøret etter folkemordet i Rwanda. Da har man formidlet afrikaneres utrolige vilje og evne til forsoning og tilgivelse. Kristiansen river effektivt ned dette bildet. Han fremstiller kongoleserne som hevngjerrige rasehatere. Kristiansens beskrivelser tjener ingen, aller minst afrikanere selv.

Etter en passiar om Kongos president Joseph Kabila spør Viggo Johansen om UD har gjort nok i denne saken?

Kristiansen forsikrer indirekte ved å påpeke antall årsverk – at UD har gjort nok.

-UD har hatt to eller tre årsverk som bare har jobbet med denne saken så lenge den har pågått. UD har hatt en person i Kinshasa hele tiden som bare har jobbet med denne saken.  Det finnes rundt 70 nordmenn som sitter fengslet i utlandet. Colombia husker vi jo. Ingen har fått en oppvartning som dette, en oppmerksomhet som dette.

To-tre årsverk på denne saken? Dersom dette stemmer er det et sørgelig eksempel på resultatløst arbeid.  Tjostolv Molands far, Knut Moland har uttalt stor skuffelse over UDs arbeid og har endatil beskyldt utenriksministrene Gahr Støre og Barth Eide for å ha blod på hendene.  Det er sterke ord, men uttrykker en bunnløs skuffelse over norske myndigheters håndtering av denne saken.

Det er en uendelighet mellom Knut Molands beskyldninger – til Tomm Kristiansens utlegging om UDs arbeid og påstand om «oppvartning». Kristiansen sparker pårørende som ligger nede i tårer og dyp sorg ved å velge ord som «oppvartning», og det vet han. Kristiansen sparker nedover i et tappert forsøk på selv å framstå som seriøs og tro forsvarer av Det Kongelige Norske Utenriksdepartement.

Viggo Johansen lurer på hvorfor denne saken gikk helt i vranglås.

-Ja, det gikk galt helt fra starten. Forsvareren til de to, Morten Furuholmen dro til rettsaken og anklaget dommerne for å være korrupte.  Det hang i luften at familien bare var ute etter penger.  Mens det å fornærme en rett jo har skapt en del reaksjoner. Særlig når det er hvite som kommer til Afrika og gjør det. Familien har vært opptatt av at enka og barna skulle komme seg videre i livet og det er det pengekravet har ligget i, og ikke det å berike seg på en død mann.

Magne Furuholmen hadde kanskje en dårlig strategi, men har virkelig ikke Kristiansen en eneste innvending verken mot dommerne eller rettsaken? Jeg konstaterer for øvrig at Kristiansen må vite noe om levekostnadene i Kongo som jeg ikke vet. For ikke visste jeg at levekostnadene er så høye i Kongo at 18 millioner  skulle være et normalt krav for en familie.

Avslutningsvis kommer Kristiansen med en arrogant oppfordring om å vise generøsitet til Kongo ved å sette i gang flere bistandsprosjekter. Her ligger det tradisjonell stakkars-afrikaner-tenkning bak. Skal ikke kongoleserne få lov å klare seg selv? Hva med å tilby handel eller utveksling av tjenester på andre felt?

Helt på tampen av intervjuet leker Kristiansen politisk rådgiver for utenriksministeren og oppfordrer Barth Eide å gi president Kabila mulighet til å være en stor mann som generøst kan sette fri French.  Joseph Kabila blir dermed framstilt som et forvokst barn som trenger en norsk utenriksminister som kan legge til rette for at han kan være en «flink gutt». Skulle gjerne likt å vite hva Kabila selv synes om slik nedlatende omtale.

Jeg lærte ingenting av innslaget med Tomm Kristiansen i Dagsrevyen 19. august 2013. Jeg bare undrer på hvorfor eldre, hvite menn kan bli så arrogante mot mennesker både hjemme og ute?

 

http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19081913/19-08-2013#t=28m53s