Nytt

Demonstranter kan gi ledere fingeren, men når ledere gjør det samme risikerer de å forspille sin autoritet.

Recep Tayyip Erdogan gir ikke bare demonstrantene fingeren, han kaller dem terrorister og sabotører.

Han som en gang rådet Bashar al-Assad til å snakke med opposisjonen, bruker nå samme metoder som al-Assad: hån og spott, stempling og bakvaskelser, og politivold.

Dette har skuffet og overrasket mange, langt inn i Erdogans egne rekker. Avisen Zaman, eid av den skye Fatullah Gulen, reserverer seg mot Erdogans metoder.

Dagen før han lovet å snakke med representanter for demonstrantene sender han ikke politiet for å rydde plassen med makt.

I tale etter tale har han angrepet dem, og de han mener står bak. Erdogan spiller på folks mistenksomhet: de vet fra politikk og samfunnsliv at det alltid skjuler seg noe bak fasaden. Slik må det også være med demonstrasjonene, mener Erdogan og vet svaret på hvem som står bak:

“Those who attempt to sink the bourse, you will collapse,” Mr. Erdogan said at one of several speeches he gave on Sunday. “If we catch your speculation, we will choke you. No matter who you are, we will choke you.”

Erdogan har ført et språk som nærmest oppfordrer til vold: søndag sa han i Adana at hans tilhengere vil gi opposisjonen svar på tiltale. Massen svarte med å rope «krigeren Erdogan, krigeren Erdogan». De tok ikke feil av budskapet.

Erdogan synes å love hevn, og det betyr enda hardere tiltak mot de som støtter opposjonen.

At an Istanbul courthouse, several lawyers who had supported the protesters were detained, and as tear gas filled Taksim Square, Mr. Erdogan addressed his party in a speech broadcast to the nation.

Mr. Erdogan, offering no hint of compromise, called the protest movement “an uprising against the democratic administration.” He described the banners of leftist groups that had decorated the square as those of “terrorist organizations.”

Erdogan foretrekker å spille på motsetninger og ser ikke at det går på bekostning av økonomien. Måten han håndterer motsetninger på, øker dem, og det vil gå utover Tyrkias renommé. Erdogan reagerer med sinne og trusler.

Likevel later norske journalister som om de ikke forstår hvorfor tyrkerne er så sinte. Øystein Heggen spør sin tyrkisk-norske gjest i NRK-studio hva det er demonstrantene misliker så sterkt bved Erdogan – 12 dager etter at demonstrasjonene begynte. Han vil ikke forstå.

Han deler denne motviljen med mange andre. Christiane Amanpour viste samme uforstående holdning i CNN igår. Erdogan har vært deres bevis på at islam og demokrati er forenlig. Det er mye som raser, hvis de må pille ham ned fra pallen.

For Mr. Erdogan, the smoldering violence represents his worst political crisis since coming to power a decade ago. It also highlights the kind of class politics that have divided society, with his conservative religious followers strongly supporting his position. But his political base — a majority — has not protected the economy, which is suffering as the currency loses value and the cost of borrowing rises.

Analysts now worry that Mr. Erdogan, instead of finding a way out of the crisis, has only made it worse by hardening divisions among his constituents, and by digging in. Three people have been killed and at least 4,947 injured in the violence.

“The leaders may be searching for a way out of the deadlock,” wrote Melih Asik, a columnist in Milliyet, a centrist newspaper. “However, has inciting one half of the people against the other half ever been a remedy for overcoming such a crisis? If limitless anger does not give way to common sense, Turkey will have a very difficult job ahead.”

http://www.nytimes.com/2013/06/12/world/europe/disputed-square-in-istanbul-turkey.html?nl=todaysheadlines&emc=edit_th_20130612&_r=0