Tavle

Så var det at man en dag skulle begi seg fra Italia til Nord-Europa en tur. Stod i innsjekkingskøen for turistklassen for å sjekke inn til Berlin fra lufthavnen utenfor en sydlig adriaterhavsmetropol. Aller fremst et østafrikansk par ledsaget av en bekjent, formodentlig en landsmann. De tre diskuterer lenge og vel med den unge damen i skranken. Mon tro om det er noe med legitimasjonen?

Køen bak dem begynner å hope seg opp, og de andre passasjerene geleides etterhvert over i køen til business-klasse. Idet innsjekkingen deres omsider er avsluttet, omfavner paret hjelperen, som kort etterpå forsvinner ut av terminalbygningen. Asylmottaket dertilbys ligger rett ved siden av flystripen. Etter at sikkerhetskontrollen er passert, og de er på vei til utgangen, stopper de opp et øyeblikk, ser på hverandre som lykkelige nygifte, og tar en give-me-five som om favorittlaget deres hadde scoret mål.

En bekjent som er politimann på flyplassen, har bevitnet det hele. Jeg ser spørrende på ham, og han trekker bare taust på skuldrene – en gest hans profesjon har utviklet til en kunstart. Det er ikke lenger noe krav at man viser pass ved innsjekking. Gudene vet hva slags papirer de hadde vist frem. Damen i skranken hadde nok skrupler, men flyselskapet har jo fått pengene sine, og politiet ser ikke helt problemet med at de reiser ut av landet.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også