Sakset/Fra hofta

17. januar lå boka La France Orange mécanique av Laurent Obertone klar på bokhandlernes disk. Media responderte straks med en slags tåkelegging, en «gjemme-vekk-lek». Men fordi boken ble en slik suksess, kunne den ikke ignoreres og utløste derfor kontroverser og «debatt». Hvorfor? Fordi den beskriver kriminaliteten slik den er i Frankrike i dag, og ikke slik media vil at den skal fremstå.

Boka bruker tittelen til den berømte filmen A Clockwork Orange av Stanley Kubrick. De som husker tilbake til 1971, vet at filmen utløste kontroverser pga. sin beskrivelse av vold og kriminalitet; nå er det Frankrike som har tatt igjen fiksjonen.

Her snakker Obertone om boka i et intervju med Novopress:

I tet hos Amazon, 20 000 bestillinger, ventet De Dem en slik suksess?

Jeg er selvsagt glad! Det ligger nå en folkelig forventning om en åpen og ærlig debatt om dette temaet. Gjennom mange år har den blitt monopolisert av de samme ideologene. I sine diskurser er det først og fremst en benektelse av fakta og et forsøk på å gjemme realitetene som har gjort situasjonen enda mer alvorlig. Situasjonen er så betent at man ikke lenger kan være fornøyd med «en konferanse om konsensus». Folk vil ha sannheten.

Det som er overraskende, er at Deres bok har blitt et politisk fenomen. For eksempel har Marine Le Pen «reklamert» for boka når hun har brukt den i sine offentlige taler, og til og med oppfordrer borgerne til å lese den? Var det et av Deres mål at den skulle bli kjent også på den politiske arena?

Jeg ville at boka skulle gi folket rett. De kjenner på situasjonen, og deres opplevelse er riktig. Situasjonen er alarmerende. At boka har blitt brukt politisk, førte til en eksponering i media. Medier som har en «taushetsstrategi», ventet nok bare på «autorisasjon» fra Le Pen til å snakke om boka. Det som nå er viktig, er at man fritt kan dømme selv, fri fra medienes intimidering.

Bortsett fra Eric Zemmour og Aktuelle Verdier har reaksjonen i media vært enstemmig: De angripes, og man bestrider tallene De opererer med. Dette har blitt så gjennomført at De har vært nødt til å svare på denne massive reaksjonen. Var dette ventet?

Ja, den er beskrevet i boka, denne reaksjonen. Så å si hele medieverdenen er underlagt det man kaller «den moralske konkurranse». Journalistene, de fleste på venstresiden, kan ikke vinne moralsk prestisje hos sine egne på annen måte enn å gå enda lenger i virkelighetsbenektelsen når det gjelder den kriminelle hverdagen som eksisterer i Frankrike. På bekostning av ofrene, de glemmes i medienes iver etter å bortforklare de dårlige nyhetene.

Når man ser nærmere på dokumentasjonen, hvordan den er innsamlet, er det slående å se de tilgjengelige dataene når det gjelder vold og lovbrudd, dette er ikke fabrikkerte fantasier. Men stillheten rundt disse opplysningene er også slående, også fra tallene fra Observatoriet for lovovertredelser. Er det fordi de viser en annen virkelighet enn «engletalene» og den sovende mentaliteten i «la oss leve sammen»?

Kritikerne kan ikke benekte disse tallene, for de er kjent, av media. Men ikke på gateplan, folket har ikke blitt kjent med disse dataene, de blir holdt skjult. Fordi man har denne «moral-konkurransen» om hvem som er best. Derfor må media diskvalifisere alle og enhver som forfekter noe annet.

De to prinsipielle årsakene til denne manien med å skjule fakta er: Tallene peker på hvordan det juridiske systemet basert på en ettergivende holdning har sviktet, og de peker på overrepresentasjonen på kriminalstatistikken fra visse innvandrermiljøer. To klare fakta som er uakseptable for moralistkonkurrentene.

Boka avslører en antropologisk involusjon og en retur for barbariet, et barbari mer voldelig enn noensinne. Hvilke svar kan man gi på dette? Innføre strengere sikkerhetspolitiske vedtak som flere fengselsplasser og mer videoovervåking?

Kriminaliteten vil «smelte» bare ved å følge de lovene som er vedtatt. USA har hatt en galopperende kriminalstatistikk. Der har den blitt drastisk redusert ved strengere straffer og flere fengselsplasser. I den Taubira-æraen vi er inne i nå, altså der regjeringen har bestemt at den beste måten å bekjempe kriminaliteten på, er å tømme fengslene … Vel, jeg kan bare konstatere at de innsatte i franske fengsler soner straffer langt under det nivået som er forutsatt i straffeloven.

Jeg er skeptisk til videoovervåking. Problemet er ikke å identifisere og arrestere den kriminelle, for hvis justisen ikke følger loven, har ikke overvåking noen betydning, ogingen mening. Uten å overvåke alle, noe som er heller bekymringsfullt.

Men hvis dette barbariet egentlig er en bekreftelse på multikulturens fallitt og at en strengere og mer effektiv politikk ikke vil ha noen effekt på en bedre sameksistens mellom to kulturer, hva da?  

Jeg konstaterer bare at heterogenitet er en kriminogenisk faktor, og også i stor grad en faktor i sammenbruddet vi nå kan observere i det som kalles sosial kapital. Så der kommer vi tilbake til de moralske spørsmålene:

Man kan si at heterogenitet er en akseptabel risiko.

Eller en uakseptabel eller ingen risiko i det hele tatt. Jeg bedriver ikke politikk eller filosofi, men vil bringe fram visse fakta til folket som hverken kan eller må ignoreres. Folket er suverent, det er opp til folket å bestemme hvordan samfunnet skal være.

obertone-orange

Interview de Laurent Obertone, auteur de “La France Orange mécanique”