Nesten ti prosent av alle innskudd over 100.000 euro i kypriotiske banker blir i dag krevd inn som en ekstraordinær skatt på middelhavsøya, dette i samsvar med krav fra EU i forbindelse med en redningspakke til den finansielt hardt prøvede staten.

Som tiltak er det høyst diskutabelt, for det vil utvilsomt ramme endel personer med ærlig opptjente penger, og skatten på 6,75 prosent for mindre beløp er nok tung å svelge. Men med tanke på at Kypros i de siste årene er blitt et slags hvitvaskingsparadis for nyrike russere, dvs. det er lett å tenke seg at mange av pengene er skaffet til veie på lyssky vis, kan det også sies å være en nokså elegant løsning, i særdeleshet dersom det finnes en måte å skjerme småsparerne på.

Hva så med risikoen for at lignende stunt kan bli gjentatt i Spania eller Italia, til tross for forsikringer om at så ikke vil skje?

I Italia har noe lignende faktisk skjedd tidligere. Under en likviditetskrise i 1992 krevde regjeringen, den gang som nå ikke politisk valgt, inn seks promille av samtlige bankinnskudd i landet i særskatt som en nødløsning.

Selv om noe slikt ikke er helt utenkelig, er det likevel vanskelig å se for seg en skatt på opp mot ti prosent i disse to store middelhavsøkonomiene. En konsekvens ville sannsynligvis bli kapitalflukt, et scenario som neppe er forenlig med det å få økonomien på rett kjøl igjen. Kapitalflukt fra Kypros er på sett og vis ønskelig, gitt at det fungerer som skatteparadis. Men det er ikke ønskelig at italienerne tar sin kapital til Sveits, som er deres skatteparadis.