Kommentar

Landsmøtet til SV vil i dag stemme over hijab i politi og rettsvesen. Utfallet vil trolig avgjøre om SV har en fremtid eller ikke.

Noe har skjedd på grunnplanet i SV, blant dem som betyr noe for fremtiden; de unge. Sosialistisk Ungdom er imot hijab, de er for sekulære prinsipper. Som den markante og frittalende lederen Andreas Halse sier det:

Han mener Norge skal være bygget på noen felles sekulære verdier.

– Da kan det ikke være slik at vi skal tilpasse oss alle mulige religiøse særkrav fra enkeltgrupper.

Mot seg har han imidlertid ledelsen: Inga Marte Thorkildsen, Audun Lysbakken og Heikki Holmås er for hijab. Kun Bård Vegar Solhjell er imot, og han uttrykker seg forsiktig.

Hvem vinner?

Hvis rollene var byttet om, ville det markert at «radikal» betød en mer imøtekommende holdning til kulturelt mangfold innenfor statsapparatet, hvilket i praksis betyr at det er det norske samfunnet som skal tilpasse seg muslimske verdier, ikke omvendt. Dette siste er selvsagt en versjon som de gamle unge lederne ikke vil vedkjenne seg. De klynger seg fortsatt til den offisielle retorikken som nekter å kalle en spade for en spade.

Men ungdommen har forstått. Den er mer realitetsorientert. Den har forstått at hvis man slipper islamistiske symboler inn i politi og rettsvesen, vil det polarisere samfunnet. Det vil skape motsetninger mellom ulike grupper, fremst mellom ikke-muslimer og muslimer. Også mange muslimer vil være ambivalente. De forstår at dette gir islamister en vektstang inn i statens voldsapparat og håndhevelse av lov og rett. De kjenner utviklingen fra sine hjemland. Noen vil ønske det velkommen, som et tegn på økende innflytelse og – på sikt – dominans. Men mange vil være av two minds, ha en underliggende ambivalens. For ikke å snakke om nordmenn. Et overveldende flertall har sterkt negative følelser for hijab på offentlig ansatte.

Når SV-ledelsen viser at den ikke vil ta disse forholdene inn over seg, viser den i virkeligheten at den har meldt seg ut av samfunnet, dvs. politikken.

Inga Marte Thorkildsen sier ja takk til begge deler og slår seg selv på munnen: Hun er for nøytralitet og for hijab og bruker Forsvaret som eksempel.

– Jeg har forståelse for de som er mot det, fordi de mener det skal være et helt nøytralt politi. Dette har vi fått til i forsvaret, så det bør vi klare også i politiet. Jeg kommer til å stemme for forslaget slik det ligger, sier Thorkildsen.

For et par-tre år siden reiste påtroppende leder i Oslo SV, Østvold, tanken om å forby hijab i barneskolen. Han var alarmert av at småjenter kom på skolen påsatt hijab. Men forslaget møtte motbør, og Østvold trakk følehornene til seg.

SV ville hatt et momentum hvis det hadde våget å stå for forslaget. Heikki Holmås var først positivt innstilt til tanken, men bakket så ut. Nå er han helhjertet for hijab.

Utviklings- og bistandsminister Heikki Holmås er er mer kategorisk i forhold til hvor hans stemme går.

– Vi i Oslo SV har tatt diskusjonen veldig ordentlig og mener det er riktig at folk skal få bruke turban, kalott og hijab også i offisielle stillinger. Slik er det i forsvaret, og det er riktig at de kan bruke det også i denne type jobber, sier Holmås.

Det frister å spørre Holmås hvor mange jøder han tror kommer til å bære kalott i politi og rettsvesen?

En del av de unge vet nok at et slikt forslag/tilbud rommer det rene hykleri, og at den politimann som våget å gå med jødekalott, risikerte både liv og lemmer.

De har tatt virkeligheten inn over seg.

 

 

http://www.nrk.no/valg2013/full-hijab-splid-i-sv-1.10951871