Sakset/Fra hofta

Et av de mest karakteristiske trekk ved vårt langstrakte land, er at det bor folk nesten overalt. Selv om det lenge har vært en nettofraflytting fra bygdene sett under ett, har Norge aldri vært i nærheten av den massive avfolkingen av distriktene som har funnet sted i Sverige.

For den som trives med oversiktlige omgivelser hvor barna kan etterlates uten tilsyn en time, nærhet til naturen, gangavstand til skolen eller simpelthen å vite hva naboene heter, er det en god ting at det finnes alternativer til byer og større tettsteder. Denne valgfriheten gir mulighet til å innrette livet i samsvar med egne behov.

Sett med mange lokaladministrasjoners noe nærsynte økonomiske øyne er det irrasjonelt at folk bor på småsteder, ettersom hvert av disse krever et offentlig tjenestetilbud. Med jevne mellomrom dukker det derfor opp forslag om å legge ned lokalsykehus, og fremfor alt grendeskoler. I sistnevnte fall slår man gjerne sammen flere mindre skolekretser, og samler barna i et nytt skolebygg eller i en utbygd eksisterende skole.

Plutselig kan ikke barna gå til skolen lenger. Kanskje legger foreldrene handleturen til tettstedet der den nye skolen ligger, med det resultat at nærbutikken stenger. Resultatet er gjerne at barnefamilier slår seg ned andre steder pga. lavere servicenivå, og lokalsamfunnet kan tape såvel identitet som vitalitet. Av frykt for dette scenariet har man i Næroset i Ringsaker kommune med en kreativ blanding av humor og alvor kjempet mot trusselen om nedleggelse av Fagernes skole i mer enn ti år.

Andre steder har nedleggingsspøkelset trukket det lengste strået til tross for innbyggernes engasjement for nærskolen, nå sist i Førde, hvor bystyret den 28. februar vedtok nedleggelse av Angedalen skole – den 25. nedleggelsen i fylket på ti år. NRK Sogn og Fjordane innhentet i den forbindelse svært fornuftige kommentarer fra de to 9.-klassingene Jøran Indrebø og Sandra Holsen:

– Eg tykkjer ikkje han skulle bli nedlagt. Der får ein meir hjelp av lærarane fordi det er færre elevar. Dessutan trur eg ikkje dei kjem til å spare inn så mykje, sidan dei må byggje ut Slåtten skule, seier Indrebø.

Det støttar Holsen.

– Eg tykkjer dette er veldig dumt. Det er ein trygg plass å gå på skule, og ein har meir fokus på kvar einskild elev, seier Holsen.

Indrebø peikar på at skulen i Angedalen også rommar langt meir enn skule.

– Til dømes held 4H til der, og mange trenar der. Det er ein møteplass for grenda, seier Indrebø.

Han er glad han slapp å pendle til Slåtten då han gjekk på barneskulen.

– Eg ville ha fått ein lang busstur, lengre skuledag og dessutan hadde eg kanskje ikkje fått like godt oppfølging i timane, trur Indrebø.

– Det hadde heilt klart vore meir stress, seier Holsen.

Det som gjør Angedalen spesiell, er at folk på stedet nå vil ta saken i sine egne hender. Umiddelbart etter nedleggelsesvedtaket ble det nemlig tatt initiativ til å starte en privatskole i dalen.

– Mange foreldre har uttrykt ønskje om montessoriskule i Angedalen og vi byrja prosessen no, seier FAU-leiar Rune Hegrenes til avisa Firda. […]

– Det handlar om etterbruk av Angedal skule, eit hus som kommunen eig. Om vi driv det vil kommunen få leigeinntekter, seier Hegrenes til avisa.

Han meiner dermed at ein privatskule vil gagne kommunen og.

Initiativ av denne typen har lyktes tidligere også. Da Meldal kommune i 2010 la ned de fire grendeskolene Løkken, Storås, Midtbygda og Å i den hensikt å samle elevene i Meldal sentrum, var det flere som mente at Løkken hadde vært et mer naturlig sted for samlokalisering. Resultatet ble at foreldrene besørget opprettelsen av privatskolen Løkken Verk Montessoriskole. Adresseavisen skrev i den forbindelse at antall søknader til Utdanningsdirektoratet om oppstart av nye privatskoler var nesten fordoblet sammenlignet med året før.

Innvarsler historier som disse at befolkningen i økende grad får øynene opp for at de gjør best i å stole på seg selv, og ikke på det offentlige, når den ønsker å bevare noe den synes er verdifullt? Er det opposisjon mot embetsstaten i sin nye forkledning som her dukker frem igjen fra historien?