Amnesty Internationals tidligere senior­le­der Gita Sah­gal har startet organisasjonen Centre for Secular Space, som skal utfordre de venstreorienterte menneskerettsorganisasjonenes samarbeid og promotering av radikale islamister. Organisasjonen har allerede lansert sin første rapport – Double Bind: The Muslim Right, the Anglo-American Left, and Universal Human Rights – om venstresidens omfavnelse av islamister.

Taking the UK organization Cageprisoners as an example, it shows how to distinguish between organizations that stand for universal and inseparable human rights, and those that use the language of human rights for other purposes. It discusses “five wrong ideas about the Muslim Right”: that it is anti-imperialist; that “defence of Muslim lands” is comparable to national liberation struggles; that the problem is “Islamphobia”; that terrorism is justified by revolutionary necessity; and that any feminist who criticises the Muslim Right is an Orientalist ally of US imperialism.

I februar 2010 ble den livslange menneskerettsaktivisten Gita Sahgal suspendert fra sin stilling i Amnesty International som følge av sin kri­tiske hold­ning til orga­ni­sa­sjo­nens alli­anse med Stor­bri­tan­nias mest kjente Taliban-supporter, Moazzam Begg, og hans gruppe Cage­pri­so­ners. Begge ble holdt på Guan­tanamo i tre år frem til 2005, mis­tenkt for al-Qaida-forbindelser, men ble – og blir – frem­stilt som en men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­per av Amne­stys ledelse.

Sah­gal – som er eks­pert på reli­giøs fun­da­men­ta­lisme og har job­bet med men­neske­ret­tig­he­ter i over 30 år – var imid­ler­tid av den opp­fat­ning at Begg og Cage­pri­so­ners aktivt frem­met radi­kale islamske ideer og indi­vi­der. Sah­gal mente der­for at Amne­sty ødela sitt eget rykte som men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­per ved å asso­si­ere seg selv med men­nes­ker som Begg og hans gruppe.

Men bare timer etter at Sah­gal offent­lig kalte Amne­stys for­bin­del­ser til den tid­li­gere Guantanamo-innsatte Begg for en “seriøs feil­vur­de­ring”, ble hun sus­pen­dert fra sin stil­ling som leder for men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nens avde­ling for kjønns­spørs­mål. I april 2010 valgte hun å avslutte sitt arbeid i Amnesty.

Med den nye organisasjonen vil et tre år gammelt åpent sår i menneskerettsmiljøet bli lukket, skriver Shiraz Maher i The Spectator:

A long overdue counterblast to the Left’s thinking on Islamists

A three year open sore within the human rights community will be closed this evening when Gita Sahgal officially launches her new organisation, the Centre for Secular Space, at Toynbee Hall. Sahgal will also be launching the group’s first report, ‘Double Bind: The Muslim Right, the Anglo-American Left, and Universal Human Rights’ highlighting the ongoing scandal of the left’s promiscuous embrace of radical Islamists.

The story of Gita Sahgal has been covered before but is worth revisiting. A lifelong human rights activist, Sahgal worked on issues relating to women’s rights, religious extremism, and racism before heading up the Gender Unit at Amnesty International. Then, three years ago she was dramatically sacked after expressing concern at the way the group was embracing deeply reactionary Islamists.

In particular, Sahgal was upset at Amnesty’s relationship with Moazzam Begg who is perhaps Britain’s best known and most high profile Guantanamo Bay detainee. Begg had run a bookstore in Birmingham during the 1990s which was investigated on suspicion of supporting terrorism, although no charges were ever brought against any of the staff. Begg then packed his bags and moved from the Midlands to Afghanistan where he lived until shortly after 9/11. When the American invasion took place he fled to Pakistan, was arrested, and subsequently sent to Guantanamo Bay.

‘Double Bind’ revisits this issue, exploring Begg’s background and the wider Islamist milieu to which he belongs. While it ostensibly focuses on the fissiparous and short-termism of the Islamist-Leftist alliance, what the report also demonstrates is that it is perfectly possible to speak up for human rights abuses without whitewashing those who would themselves perpetrate similar injustices.

To appreciate just how far the human rights community has succumbed to relativist dogma, bear in mind that while Sahgal has been shunned for the last three years Begg has remained one of its champions. Sahgal is now, finally, in a position to fight back. Her new group is set to provide a necessary and long overdue counterblast to much of the errant thinking that has arrested large parts of the left. ‘Double Bind’ demonstrates that Sahgal intends to confront many of the pernicious misconceptions that led to her ousting from Amnesty. Expect to hear a lot more from her and the Centre for Secular Space over the coming year.

Moazzam Begg og Cage­pri­so­ners har blant annet utmerket seg med å bruke den tre gan­ger ter­ror­ar­res­terte – og nå dømt til 12 års fengsel for å ha planlagt et terrorangrep på ansatte i Jyllands-Posten/Politiken – Munir Awad som eksem­pel på “urett­fer­dige fengslinger”.

Samarbeidet ble likevel kraftig forsvart av bl.a. gene­ral­sek­re­tær Clau­dio Cor­done i Amne­sty Inter­na­tio­nal og leder John Peder Ege­næs i Amne­sty Norge.

I konflikten mellom Amnesty International og Gita Sahgal stilte derfor Amnesty Norge seg bak Amnestys fortsatte samarbeid med Moazzam Begg og hans organisasjon:

Sahgals utspill til The Sunday Times inneholdt svært alvorlig kritikk av en annen organisasjon, Cageprisoners, og en privatperson, Moazzam Begg, og Amnesty Internationals samarbeid med disse. Amnesty International tar alltid slik kritikk på alvor og Sahgal var klar over at Amnesty International på dette tidspunkt hadde igangsatt undersøkelser om innholdet i kritikken og om den måtte få følger for samarbeidet med Cageprisoners og Moazzam Begg.

Det er ingenting i den informasjonen Amnesty International har kjennskap til som krever at Amnesty ikke kan samarbeide med Cageprisoner og Moazzam Begg. Amnesty tar ikke stilling til hvorvidt jihad, eller krig, er rettferdig. Amnestys fokus er å beskytte sivile i enhver væpnet konflikt og vi fordømmer alle angrep mot sivile. Hvis noen mener å ha bevis for at Moazzam Begg eller Cageprisoners har forsvart eller unnskyldt menneskerettighetsbrudd vil vi revurdere vår posisjon mht Moazzam Begg og Cageprisoners.

Amnestys kritikere hevder at vårt samarbeid med Cageprisoners undergraver vårt arbeid for kvinners rettigheter og menneskerettighetenes universalitet. Vi forsvarer alles rettigheter nettopp fordi menneskerettighetene er universelle, og Amnestys arbeid for kvinners rettigheter er en sentral del av alt arbeid Amnesty International gjør. Dette er lett å få bekreftet ved å bruke litt tid på www.amnesty.no. Vårt arbeid taler for seg selv.

Den Amne­sty-re­la­terte grup­pen har ellers bidratt til å offent­lig­gjøre teks­tene til den drepte al-Qaida-predikanten Anwar al-Awlaki, og i 2011 pub­li­serte gruppen en falsk dødsmelding med et mani­pu­lert bilde som viser det blo­dige liket av Barack Obama, sam­men med en tekst som beskri­ver et frem­ti­dig atten­tat på presidenten.

Det er for øvrig ikke første gang Amnesty International har valgt å bruke radikale islamister/Taliban-sympatisører som frontfigurer. I 2007 var den tid­li­gere ter­ror­mis­tenkte og Taliban-sympatisøren Ruhal Ahmed front­fi­gur for Amne­stys daværende kam­panje mot USAs bruk av tor­tur i kri­gen mot ter­ror. På en presse­kon­fe­ranse ga imid­ler­tid Amnestys britisk-bosatte front­fi­gu­r uttrykk for flere interessante synspunkter:

»Det er ikke rig­tigt, når folk siger, at afghanske kvin­der bli­ver tvun­get til at gå med burka. Kvin­derne væl­ger selv bur­kaen«, mener Ruhal Ahmed.

Han gjorde det også klart, at Tale­ban­sty­ret i Afgha­ni­stan efter hans mening »behand­lede folk godt«, og at han går ind for dødsstraf.

I øvrigt synes han, at det inter­na­tio­nale sam­fund skulle have holdt sig væk fra Eks­ju­go­sla­vien og Mel­le­møs­ten og i ste­det accep­tere, at mus­li­mer ikke nød­ven­dig­vis har lyst til at leve i demo­kra­tiske samfund.

Mer om Gita Sahgal og Amnestys holdning til radikale islamister her:
Document.no: Gita Sahgal: I Amnesty hersker tausheten
Document.no: Amnesty har kvalt sin egen samvittighets stille, lille stemme
Document.no: Rushdie: Amnesty mangler moralsk troverdighet
Document.no: Bekymringsmelding til Amnesty fra Kvinner Mot Fundamentalisme

Tusen takk til Cassanders for tips.