Kulturminister Hadia Tajiks forslag til ny åndverkslov vil gjøre det langt lettere for film- og musikkindustrien å overvåke norske borgere. Forslaget til ny lov er lagt tett opp mot EUs eget lovforslag på området.

I forslaget til ny åndsverkslov vil kulturminister Hadia Tajik åpne for at private aktører kan overvåke trafikken til nettsteder som driver med fildeling. Disse skal så få mulighet til å få informasjon om hvem som står bak abonnementet av en domstol. Og nei – du får ikke noen beskjed om at du blir overvåket eller mistenkt.

Videre foreslår departementet at det gis regler som gir rettighetshavere adgang til å begjære at domstolene pålegger internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsteder med innhold som krenker opphavsrett i såkalt grove tilfeller. Dette er som Kina og Iran, ren sensur av internett.

Loven åpner også for at internettleverandørene, altså selskaper som Telenor og Get, ansvarliggjøres for tilgangen til nettsteder som driver med fildeling. Akkurat som om postvesenet i Norge skulle være ansvarlig for at noen sender villedende reklame i posten. Akkurat dette er så dumt at det lukter desperasjon lang vei.

Folk med noen grad av intellektuell presisjon vil allerede ha bemerket at den foreslåtte tilnærmingen er full av hull. For det første så utelukker den at fildeling kan være fullt lovlig. Deling av musikk, filmer, dataprogrammer eller dokumenter som en selv eier opphavsrett til, eller hvor opphavsretten er utgått, er fullt lovlig. Allerede nå er det artister som spiller inn musikk og deretter legger det fritt ut til nedlastning, i håp om at folk skal laste ned og høre på musikken deres. Hverken nettovervåkerne, internettleverandører eller politiet vet hvilke filer du har lastet opp eller ned før de beslaglegger og undersøker din pc. Så vi kan ende opp i en situasjon der folk som ikke har begått noen såkalte overtredelser, likevel blir overvåket, ransaket og siktet.

Hvert eneste år bringer forandringer både av verden og i våre menneskelige liv, men de store systemene som verden er avhengig av, er egentlig svært stabile. Men en sjelden gang forandres disse systemene som vi oppfatter som evigvarende, og gjør plass til nye måter å tenke på og nye måter å gjøre ting på. Vi som lever i dag, er så heldige eller uheldige at vi står midt oppe i en stor forandring av systemene rundt den intellektuelle eiendomsretten. Internett, digitalisering og fildeling er tekniske fremskritt som gjør at de såkalte rettighetene knyttet til såkalte originale verk er under sterkt press. Ikke et øyeblikk for tidlig, vil mange mene.

Hadia Tajik: «Delekulturen utfordrer grunnmuren i kunstnerskapet: Nemlig at kunstnere og opphavsmenn skal kunne leve av sitt arbeid.» Dette er ikke sant. Allerede i dag er det er de færreste kunstnere og opphavsmenn som lever av sitt arbeid. De som i dag lever av arbeidet til kunstnerne og opphavsmennene, er musikk- og forlagsindustrien. Det er ikke Kulturdepartementets rolle å beskytte alderstrøtte forretningsmodeller.

La meg nevne et eksempel fra England på slutten av 1700-tallet, da de første jernbanene skulle bygges. Jernbaneskinner må som kjent legges i relativt rett linje, og inngrepene i privat eiendom innebar at byggingen måtte vedtas politisk. Dette var det store problemer med på grunn av motstanden fra kanaleierforbundet. Kanaleierne hadde investert store summer i kanaler, og det var mange arbeidsplasser i å grave kanaler. Og så skulle liksom noen få lov til å bygge jernbane og ødelegge hele forretningsmodellen? Vi vet hvem som vant til slutt. Og akkurat som 1700-tallets kanaleierne får dagens musikk- og forlagsbransje bare ta tapene og slikke sårene, verden har gått videre.

 

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-65-l-20122013/1.html?id=713956
http://www.nrk.no/ytring/styrker-handhevingen-av-opphavsrett-1.10905342
http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-%2f%2fEP%2f%2fNONSGML%2bCOMPARL%2bPE-496.497%2b02%2bDOC%2bPDF%2bV0%2f%2fEN