Sakset/Fra hofta

Så langt denne uken har 43 mennesker i Gaza og Israel blitt drept. I går fredag den 16. november døde 107 mennesker (minst) i krigen i Syria, dagen før var det 95, og de samlede dødstallene i den krigen ligger nå på rundt 40 000. Millioner er på flukt, men i forhold til denne tragedien er norsk presse er nå like handlingslammet som FNs sikkerhetsråd. 

-Glem Syria, nå smeller det i Gaza, løp og kjøp, kan det virke som om norske nyhetsmedier tenkte da det denne uken dro seg til igjen der. Sjakk, og spesielt ikke krigens sjakk, skjønner de seg ikke på.

Nyhetsbombardementet om Gaza og Israel fyller alle nyhetssendinger og -medier her på berget. Hvor mange nyheter om kampene i Syria norske medier har kommet med de siste døgnene vites ikke, men uansett er det bare en brøkdel av hva de har pumpet ut av langhalm og synsing om det som nå utspiller seg i Gaza og Israel. For dem eksisterer de ikke andre spillere, og alle vet vi hvem de heier på.

For en måned siden skrev Hans Rustad at Hamas ikke lenger er alene. Han har så rett, så rett. Godt hjulpet av Iran, puster «Islamsk hellig krig» Hamas i nakken. Utad gjør de dette for å vise at de er de mest kompromissløse i kampen mot Israel, mens de i realiteten bare er en brikke på mullaene i Teherans sjakkbrett. De vil for all del ikke tape Syria og forsyningslinjene til Hizballah i Libanon. I årevis har Iran bygget opp rakettarsenalet til Hizballah, men siden de nå har fått hendene fulle med å støtte opp om Assad-regimet, velger naturlig nok mullaene å åpne en ny front, en front de vet verdensopinionen er besatt av. Siden de også vet at medier flest sjelden klarer å holde fokus på mer enn ett problem ad gangen, er det nok en gang palestinernes tur til å lide for andres stormaktsambisjoner.

«Valgkamp-manøver» av Netanyahu, sier Sidsel Wold på inn- og utpust – forsøksvis overbevisende – på NRK, og høres ut som et dårlig ekko av regionens nye politimester, Tyrkias Recep Tayyip Erdogan. Han prøver å balansere sine ny-ottomanske drømmer med å megle mellom mullaene i Teheran og Vesten, men har senest denne uken fått erfare at det er forskjell på å være balansekunstner og sjakkspiller. Torsdag ble et granatangrep mot en buss og et supermarked i Istanbul avverget, men rapportene om at den ene av de arresterte skal ha vært iraner føyer seg pent til beretningene om at Assad-regimet skal ha gitt «sine egne» kurdere avanserte våpen og lovnader om økt selvstyre.

Kurdere står også sentralt i det heftige sluttspillet som utspiller seg i Irak. Statsminister Maliki har utfordret kurderne i nord med å legge hovedkvarteret for Iraks nye ‘Dijla (Tigris) Command’ til Kirkuk. Byen som ligger på toppen av de største uutvunnede oljefeltene i nord, er fra før en kruttønne med hyppige kamper mellom kurdere og turkmenere. Regn med mange raske trekk i dette partiet.

Alle vet at Israel har flere gode sjakkspillere, men USA og Obamas trekk med å satse på at Det muslimske brorskapet skal lede dem utav ørkengangen, ser ut til å være et meget risikabelt trekk, for å si det pent. Brorskapet er nemlig også svært aktive i Jordan, der den nåværende kongen ikke ser ut til å ha arvet sin fars evner til å forsvare sine brikker. Kong Abdullah opplever nå at smitten fra den «arabiske våren» truer hans regime. Skulle det falle vil Brorskapet kunne hjelpe sine frender i Syria og Irak, samtidig som de vil ha en fin offisersrekke å sette inn mot alles erkefiende Israel, bare «iranerne» får mørnet dem tilstrekkelig.

På hjemmebane er brorskapet og deres allierte salafistene i full gang med å gjøre som Khomeini gjorde i Iran, skvise vekk alle andre krefter. I dag kunngjorde de kristne representantene i “Grunnlovsrådet” at de trekker seg fra videre arbeid med å utforme Egypts nye grunnlov.

Listen over andre trekk i dette store, store spillet kunne vært gjort mye lenger, men en til skal nevnes: I Saudi-Arabia bor det omkring to til tre millioner sjiaer – vel ti prosent av befolkningen – særlig konsentrert i Qatif-regionen i den østlige provinsen. I går smalt det der igjen. Kanskje er det denne konflikten vi burde følge litt med på? Washington Post har gjort det.

Men, disse andre konfliktene blekner altså mot denne ene, skal vi tro norske medier. Jeg er Sjakk Mett av dem!