Kommentar

”Sakte, svært sakte glir bilen bortover alleen i bydelen L`Arlequin.

Gatebelysningen kaster et svakt lysskjær og bygningene smelter inn i nattemørket.

Men vi er ikke alene. Der ute følger noen med. De følger med på hver minste bevegelse.

Vi hadde så vidt startet fotografering, før vi ble omringet av en gruppe ungdom som truende ba oss …. forsvinn herfra før vi skalperer dere, jævla bastarder.

Tombokser, skrik og fløytehvin høres og parkeringen fylles. Fra busker og kjellertrapper materialiserer de seg. Man kan telle en femten stykker.

I mindretall og bevæpnet med en tåregassbombe og tonfas, som er et slags balltre med håndtak, velger de kommunale politimenn som er der for vår beskyttelse å gå for en forsiktig tilbaketrekning. Det er på tide å dra herfra. Vi trekker oss tilbake til eskortebilen og uten å nøle er vi på vei, ut og vekk mens hyl og skrik fra rampen følger oss på veien. Klokken er fem på tolv, midnattstid, i hjertet av Villeneuve i Grenoble, Frankrike.”

 

Den 28. september ble Kevin og Sofiane, to unge på 21 år, myrdet i en park av individer bevæpnet med kniver, balltre og hammer. Guardian skrev:
 

The murder of two students stabbed and beaten to death by a crowd of youths in a matter of minutes in a poor suburb of Grenoble has shocked France and increased pressure on François Hollande to deal with long-running issues of crime, poverty and disaffected youths on deprived housing estates.

Kevin Noubissi and Sofiane Tadburt (bildet), both 21, were attacked in a park on Friday night for reasons that are still unclear, but local accounts suggested it was because one of their younger brothers had looked at someone «the wrong way» outside school. A crowd of around 12 young men, believed to include teenagers, hit the men with pick-axe handles, baseball bats, hammers and knives, taking two minutes to kill one, while the other died shortly after in hospital.

The Socialist interior minister, Manuel Valls, described it as a massacre.

Neighbours said the two men had a reputation as mediators in the suburbs of Grenoble, where crime, unemployment and rivalry between tower-blocks is rife.

One victim was a university student and son of a local paediatrician on the estate, the other was a friend from his childhood. The paediatrician, Aurélie Noubissi, said: «I’ve lost a child to an absurd death.»

The case has sparked a change in Francois Hollande’s reaction to high-profile crime. Until now, the Socialist president had not followed Nicolas Sarkozy’s habit of personally travelling to the scene of crimes and murders and being filmed trying to reassure families. But in a televised visit on Monday night, Hollande arrived on the estate in Echirolles on Grenoble’s outskirts to meet the victims’ families and promise justice for an «odious crime».

Men dette dramaet er bare et symptom på noe mye verre som går dypere. Selv om Villeneuve er prioritert av kommunen og får intravenøs behandling non-stop illustrerer Villeneuve det politiske nederlag som kjennetegner bydelen siden opptøyene i 2010.

Begynnelsen

Men, historien hadde en bedre begynnelse. Det hele starter tidlig i 70-årene. Mai 68′ er ikke langt unna. Urbanistenes drøm er en ny bydelsmodell, en utopi. Den fødes under navnet Villeneuve, Den nye byen. Den skal ligge i Échirolles i Grenobles, som er venstresidas gamle føydalsete.
I 1972 oppstår det ”sosiale laboratorium” På et landområde organisert rundt et større grønt belte bygges høyhus på 4 til 17 etasjer. Leilighetene er romslige, fellesområdene er åpne for å fasilitere kontakt. Det legges til rette for en mathall, et gymnas, en skøytehall, en scene, en kunstig innsjø for bading. Helsesenteret praktiserer ”langsom medisin” og skolene eksperimenterer med alternativ pedagogikk. 
Andre bygninger føyer seg til komplekset slik som Den olympiske landsbyen som ble oppført for de olympiske leker i 1968. I 1975 blir et stort handlesenter med mer enn 20 butikker det siste, kronen på verket i prosjektet. Dette er ingen ghetto, Villeneuve er tilknyttet sentrum med egen trikkelinje.

Blanding, i alle slags former, har alltid vært Villeneuves hovedfokus, forteller Jerome Safar, viseordfører i Grenoble. Han har ansvar for kommunens politikk og sikkerhet. I de første 10 årene huser leilighetene en salig blanding av det meste innenfor den militante venstresida: lærere, sosialarbeidere, studenter, borgerlige, splittet og i oppbrudd med sin bakgrunn, samfunnsengasjerte katolikker, en kunnskapsrik arbeiderklasse. I tillegg, en håndfull italienske immigranter og chilenske flyktninger og på bibliotek og den lokale bistroen gjenskapes revolusjonen.

Midten av 80- årene er starten på de første innvandringsbølgene; maghreblandene, afrikanere og senere albanere fra Kosovo, irakere, afghanere og nå sist; romfolk. Grenoble har en stor tradisjon for å ta imot og ønske alle velkommen, forsikrer Jerome Safar.
De er ofte rotløse, gruppeorientert og med svært dårlige franskkunnskaper. Befolkningen synker raskt mot et fattigdomsnivå, selv om Alain Carignon, ordfører mellom 1983 og 1995 fortsetter den sosiale politikken til sin forgjenger, sosialisten Hubert Dubedout, og utarbeider en grenobelsk sosialinntekt, forløperen til RMI. (Minimumsinntekt for personer med ett eller flere barn).

Men masseimmigrasjonen ødelegger den sosiale balansen og varsler slutten på utopien. Et stort antall skuffede sekstiåttere selger leilighetene og flytter. En militant for de Grønne har sett sine venner reise, en etter en; De orket ikke lenger alle aggresjonene, og leve i søppel og bråket fra tohjulingene.

Mohamed Douhane er kommandant i politiet og nasjonal sekretær i fagforbundet Synergie. Han har sine røtter i dette miljøet og forteller om Villeneuves store dykk ned i kriminalitet og lovovertredelser. Det intensiveres på begynnelsen av 1990-tallet. Noen unge sjarmerer miljøet i Grenoble ved sin respektløse og aggressive holdning.

Balkankonflikten og de åpne grenser via Schengen gjør det lett å skaffe seg våpen. De utfører flere spektakulære aksjoner for å beskytte egne interesser og områder. Grenoble har nå blitt et viktig senter for kokainsmugling og trafficking.
Ifølge en polititjenestemann ved avsnittet for bekjempelse av narkotikakriminalitet er Arlequin nå blitt en festning for kjeltringer av ymse slag. Her kan de kriminelle følge med på hva politiet foretar seg. Området er som en sveitserost med passasjer som krysser hverandre og gjør det enkelt og raskt å forflytte seg. De utnytter hver minste fordel denne spesielle arkitekturen innehar. Store områder for gående breier seg omsluttet av boligkomplekser, noe som gjør motorisert trafikk svært vanskelig.

Det er her i Villeneuve i 2010 at raneren Karim Boudouda, 27 år, ble skutt i en skuddveksling mens han forsøkte å skjule seg i bydelens labyrinter. Dødsfallet forårsaker 3 døgn med opptøyer som etterfølges av Sarkozys berømte ”Grenoble-tale” der han påpekte forbindelsen mellom utrygghet og innvandring og fordømte ”offerkulturen” som har favorisert soner uten respekt for lov og orden.

På dagtid virker bydelen sjarmerende med sine store grøntarealer som omkranser bygningene. Allikevel blir vi advart av våre kontakter …. En hvit blir fort oppdaget, spesielt hvis han ikke er kjent fra før. Fra det øyeblikk RoboCop’ene måtte trekke seg ut (politi i antiopptøyuniform, NDLR), risikerer alle å bli utsatt for agressivitet som ankommer med kamera og spørsmål. For å kunne sirkulere innenfor bydelen må man ha en hjelpemann, en ”beskytter” slik som man benytter seg av i konfliktsoner.
Vår mann er en svart kjempe, som foretrekker å være anonym. Vet man at jeg hjelper dere, er jeg en forræder. På torget blir vi plutselig bedt om å gjemme kameraene og må fort forsvinne fra området. Vi har blitt oppdaget av ”speidere” som nøler med å nærme seg, det er jo en Svart bak rattet! Og, hvis de hadde blokkert bilen? Da måtte man være rask og flykte. Klokka er altså 10 om formiddagen, det roligste øyeblikket i løpet av dagen. Ifølge offisielle myndigheter er det en 20 talls bandesjefer som har sitt grep om Villeneuve. I tillegg et hundretalls små og større kjeltringer får et levebrød av ”business” eller som ”ordner seg”.
Hvordan forklare denne adferden, denne driften mot det lovløse? De ulike sosiale instanser snakker om sosial nød. Noen innbyggere nevner gruppe- og kultur som en viktig anfører for problemene. ”Hvordan kan en guttunge integrere seg på en ordentlig måte og oppføre seg på skolen når hans foreldre, uansett hvor ærlige de er, forakter og ser ned på vår kultur», spør en politimann.

Fra 17. etage og nedover blir søppel og tomflasker regelmessig kastet ut av vinduene. Og like regelmessig fjernes avfallet. Renovatørene gjør dette for……å bevare den sosiale harmonien 1ironiserer de. OG for å holde rottebestanden nede. Ingeniørene i 70-åra hadde konstruert et system som ”svelget” avfallet. Men de ”nyinnflyttede” foretrekker å legge fra seg avfallet like ved innretningen.

Til tross for en overveldende mengde fakta, tror fremdeles både Safar og Michel Destot på ”sosial blanding”. Vi får budsjettdetaljer for byen: 22 millioner euro (161 mill. kroner)  til forskjellige organisasjoner; yttere ligere 22 millioner euro til for CCAS, Det kommunale sosiale senteret for utvikling; og 1 million (7,3 mill kr) til kontrakter for urbant sosialt samhold. Regner man med lønninger og diverse utgifter blir beløpet anselig: 475 millioner kroner. Til dette tilføyer det seg 549 millioner kroner til den nasjonale planen for urban renovasjon.

I Granges, et roligere strøk ca 20 meter fra parken der de 2 ungdommene ble myrdet, bor Aurelie Noubissi, moren til Kevin – Khalil som han ble kalt av sine muslimske venner. Siden den hvite marsjen, den 2. oktober 2012, har hun nektet all kontakt med media. Men en annen snakker for henne: Jean-Placide Tsongui en nær venn av tidligere statssekretær Kofi Ymgnane og grunnlegger av SOS-Rasisme i Grenoble. Mens man organiserer våkenatten før begravelsen, kommer han med harde utfall mot den kommunale administrasjonen: Jeg slo den tidligere ordførereren fra høyresida, Alain Carignon, men integrasjonspolitikken som har sviktet kan klandres Michel Destot. I femten år har han hatt makten og hva er resultatet? Mer vold, arbeidsløshet, nød, fortvilelse og demokratisk tilbakegang.

I følge ham har Destot ikke klart å få immigrantminoritetene integrert i den sosioprofesjonelle veven i regionen. Derfor denne dype sosiale nøden.
Men, selv om arbeidsledigheten blant beboerne som teller 12.000 er på 40 %, er ikke dette synonymt med elendighet for alle. Den uformelle økonomien blomstrer.  Utgangen ved de videregående skolene kringkaster ungdommens brautende stil ….man byttehandler og videreselger flatskjermer, DVDer og mye mer….

Mohamed Douhane bekrefter: De unge utenfor det sosiale fellesskapet foretrekker å tjene 150 euro pr. dag som vakthund for bandesjefer. Alle er de vel kjent med svakhetene i vårt juridiske system, spesielt de mindreårige og gjengangerne. Løsningen er å snu risiko-profitt skjemaet: De kriminelle må bli overbevist om at det vil lønne seg å hanke seg inn på den rette sti.

Klartenkt, Jerome Safar vet at skal han klare å overbevise 90 % av innbyggerne i Villeneuve som ønsker et rolig liv, må man straffe bråkmakerne. Han ser fram til trygghetssonen annonsert og prioritert av innenriksminiser Valls. Han ønsker også å redynamisere den sosiale blandingen ved å få middelklassen tilbake til bydelen. Kommunist-ordføreren Renzo Sulli i Echirolles mener at politiets midler og arbeidsoppgaver også bør innbefatte undervisning som også kan resultere i en sosial binding mellom politiet og de unge.

Natt til den 6. oktober i år var flere av disse innblandet i skyting mot biler som kjørte gjennom Arlequin Tre personer ble skadet. Hendelsen mobiliserte brannkorpset, Samu (Medisinsk utrykning) og betydelig politistyrker. De som skjøt forklarte at… de bare ville ha det litt moro.

Pierre-Alexandre Bouclay