Feature

Den veltalende representanten for United Kingdom Independence Party i Europa-parlamentet smører tykt på av og til, men når man beskuer Guy Verhofstadts uforskammethet og Barrosos demonstrative likegyldighet, er det vanskelig ikke å tenke at han er inne på noe.

EU sentralt ønsker at Spania etc. ber om redningspakker, sier Farage, for det er ikke bare et steg på veien til avståelse av finansiell suverenitet, en tilstand som befestes ved å gi en sentral finanskommissær vetorett over budsjetter godkjent av parlamentene, men intet mindre enn til opphevelsen av demokratiske nasjonalstater.

Portrettet Farage tegner av eurosonen er en ulykksalig blanding av demokratier som enten er i klasse B allerede, eller er på god vei til å bli det under felles administrasjon av en uvalgt elite, med alvorlige sosiale og økonomiske konsekvenser. Han kaller det et fengsel og «a dark place».

Kanskje er mange av fellesvalutaens medlemsland avslappede med hensyn til det demokratiske underskuddet. Spørsmålet om hvorvidt denne kolossen vil klare å reise kjerringa økonomisk, gjenstår likevel. Foreløpig ser det ut til at landene utenfor eurosonen klarer seg bedre.

Det vil ta fem år, sier Merkel nå. Gid det var så vel, er det fristende å legge til.