Gjesteskribent

Programmet var svært interessant. Ikke med tanke på tema islamkritikk, men med tanke på hvilke virkemidler NRK er villig til å bruke i sin egen propaganda. Her fant man mange klassiske eksempler på propaganda. Her var løgner, utelatelser, sammensatte spørsmål, gjentakelser, falske sammenligninger, tvilsomme koblinger og assosiasjoner.

Programmet bør studeres av alle som vil lære mer om hvordan man ved hjelp av ulike virkemidler kan snu verden helt på hodet og likevel framstå som troverdig for de som er relativt kunnskapsløse på temaet.

Dette programmet vil gå inn i historien som et skrekkeksempel på journalistikk med ekstrem slagside. Sammen med Ole Torps legendariske debatt med Ole Jørgen Anfindsen, vil tirsdagens Brennpunkt huskes for sine ensidige, usanne og svært kontroversielle virkemidler.

Programmet startet med en løgn, det fortsatte med løgner og det endte med oppfordring til angiveri.

Programleder Håkon Haugsbø startet med å si at ekstremistiske holdninger har stått til doms to ganger i Oslo Tingrett det siste halvåret. Dette er heldigvis ikke sant. Det er i totalitære diktaturer man møter i retten og dømmes for holdninger, ikke i et demokrati som det norske. Programlederen viste til rettsakene mot Andres Behring Breivik og Mullah Krekar. Programlederen unnlot å fortelle hva disse to faktisk ble tiltalt og dømt for. Ingen av disse to er nemlig dømt for sine holdninger eller meninger. De er henholdsvis dømt for massemord og drapstrusler – altså ikke sine meninger.

Kommentarstemmen i programmet fulgte opp programlederens innledning og fortsatte med et klassisk virkemiddel innen propaganda: Falske sammenligninger. Publikum får nå høre at religion står mot religion og at hatet er like farlig på begge sider. Hadde redaksjonen brydd seg med å finne tall på terrorofre fra henholdsvis muslimske og kristne terrorister, ville publikum kunnet trekke egne konklusjoner basert på fakta. I programmet derimot trekkes konklusjoner uten at fakta presenteres, og derfor kan man presentere en falsk påstand om at hatet er like farlig på begge sider. PST derimot som har ansvaret for å avdekke terrortrusler mot landet vårt, fastholder at ekstrem islamisme utgjør den største terrortrussel mot Norge. Det hjelper ikke hva NRKs propagandister måtte si og mene. Brennpunkts redaksjon kunne også med letthet ha funnet antall dødsofre for henholdsvis muslimsk og kristen terror de siste 20 år. Redaksjonen gjorde ikke det. Redaksjonen gjorde ingen undersøkelser for å underbygge holdbarheten i påstanden om at hatet er like farlig på begge sider.

Nå beveger programmet seg inn i en interessant kjede av koblinger. Kommentarstemmen spør seeren retorisk om han tar imot det nye samfunnet med åpne hender eller med en knyttet neve. Dette er et sammensatt spørsmål som også er klassisk innen propaganda. Spørsmålet har innebygd en falsk forutsetning. Nemlig den at dersom du ikke møter samfunnsendringene med åpne armer, så vil du møte endringene med knyttet neve; altså med vold. Ledemotivet med den knyttede neven dukker også senere opp i programmet. Det slås fast at religiøse ekstremister utgjør en trussel for samfunnet. Det falske premisset om at hatet er like farlig på begge sider ligger allerede i bunnen som en etablert sannhet i programmet. I et klipp for å vise hatet på begge sider, viser Brennpunkt (kanskje uten å forstå det) at trusselen slett ikke er symmetrisk og like farlig på begge sider. Vi ser en ensom Breivik i rettsalen utføre sin hilsen med knyttet neve. I klippet for å vise ekstremisme blant muslimer ser vi horder av mennesker som tar til gatene og roper at man ikke må fornærme profeten. Brennpunkt viser intervjuer med såkalte høyreekstreme som ikke sier noe som er ekstremt, muligens bortsett fra Roberta Moore i Jewish Defence League UK som sier at man ikke bare kan forsvare seg, man må også angripe. Pastor Terry Jones er ved flere anledninger beskrevet som ekstrem i vestlig presse. Hva sa han egentlig i Brennpunkt? Jones sa i praksis ikke annet enn det han som kristen mann er nødt for å tro: at det kristne evangelium er det eneste sanne og at å tro på noe annet er djevelens verk og vil lede til helvete. Hva er ekstremt med dette? Jesus sa: Jeg er vegen sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Dette budskapet er det Terry Jones videreformidler. Aldri har vi vel hørt at Jesus var ekstremist?

I programmet benevnes islamkritikere som høyreekstreme. De slås i hartkorn med Breivik og kjeden bunner ut i klassisk hitling. Nathan Lean (presentert som midtøstenekspert og forfatter av boken Islamophobia Industry) blir i programmet brukt som sannhetsvitne og ekspert. Han slår fast at mennesker som Terry Jones vil utstøte minoriteten fra majoriteten og har samme politikk som Hitler. Dette er svært grove beskyldninger, men Nathan Lean blir ikke møtt med ett eneste kritisk spørsmål eller en eneste kritisk kommentar til denne svært grove beskyldningen. Hvordan er forresten forholdet majoritet/minoriteter i islamske stater? Hadde ikke dette vært et naturlig spørsmål i Nathan Leans kontekst?

Nathan Lean forklarer senere i programmet at hatet kommer i bølger. Nå gjør Brennpunkt en ny falsk sammenligning. De som i dag kritiserer islam, altså islamhaterne som Brennpunkt ynder å kalle dem, er vår tids svar på rasistene under borgerrettighetskampen i USA på 1960-tallet. USA på 60-tallet var et segregert rasesamfunn. Alt fra toaletter til skoler og sykehus var enten for hvite eller for fargede. Å sammenligne de fargede som var annenrangs borgere i dette segregerte samfunnet med innvandrerne i vårt samfunn i dag, er både uredelig og falsk. Men om seeren ikke gjennomskuer falskheten, er det virkningsfull propaganda. Som en liten digresjon må nevnes at Martin Luther King Jr i programmet holder en liten tale mens rasister demonstrerer utenfor. Han sier at mobben er utenfor og biler brennes. Et spørmål om og søkelys på hvor de brente biler er i dagens Norge (og Sverige) hadde vært en opplysende og kanskje til og med oppklarende sammenligning. Men dette Brennpunkt-programmet var ikke laget for å oppklare, ei heller for å opplyse.

For å vise en brobygger mellom religioner hadde Brennpunkt funnet (foruten den selvskrevne Gunnar Stålsett) den nydelige og hijabkledte unge kvinnen Aadifa Sadiq. Slik fremsto hijab som et slående symbol på de gode makter, mens pastor Jones ble en representant for den hatefulle høyreekstremismen.

Det ble fastslått at i globalismens tid er religioner nødt for å leve side om side. Spurte noen om hvordan religioner lever side om side i Saudi Arabia, i Pakistan, i Somalia eller i Afghanistan? Nei, et slikt spørsmål ville så altfor lett ha avslørt Brennpunkts gjennomførte propagandastil.

Avslutningsvis rappet Gatas Parlament med palestinaskjerfet knyttet rundt hodet. Etter denne seansen kommer programvert Håkon Haugsbø og ser rett i kamera med en oppfordring til angiveri. Så har du kjennskap til ekstremisme i Norge, (fortrinnsvis høyreekstremisme) så kan du tipse NRKs Brennpunkt!

Les også

-
-
-
-
-

Les også