Bernt Hagtvet og Per Egil Hegge har slått sine pjalter sammen og går til angrep på statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh fordi de ikke har innkalt eksperter på Breiviks ideologi.

Under tittelen Mannen som opplyser retten skriver de:

Det er ikkje godt for nokon at den einaste som skal opplysa Oslo ting­rett om den ideologiske bakgrunnen til terroristen, er terroristen sjølv.

Men dette er tøvete. Forsvaret har innkalt et helt kobbel av aktivisteksperter og ulike typer av arten «meningsfeller», med og uten egg på jakkeslaget.

Men dette er ikke nok. Hegge og Hagtvet ville at ideologien skulle vært på tiltalebenken fra aktoratets side.

Hva ville konsekvensene blitt av det? For det første et avgrensningsproblem. Prosessen er omfangsrik nok som den er.

Så kommer arten av forbrytelse. Kombinasjonen Manifestet og Utøya gjør den til noe helt spesielt.

Etterforskningen har ikke avdekket en eneste forbindelse mellom Breivik og andre personer. Burde ikke det mane de to erfarne herrer til en viss tilbakeholdenhet?

For det er ett opplagt svar på både Einar Kringlens og Hegges og Hagtvets innspill, og det er at deres ønsker om at ideologien skal settes under tiltale, ville gjort dette til en politisk prosess. Det er det allerede lagt opp til fra forsvarets side, som ledd i forsøket på å få klienten kjent tilregnelig. Men tre kjente samfunnsdebattanter ønsker altså at rettsapparatet skal si noe om hva det er lov å mene i dagens Norge. Aktoratet skulle stilt ideologien for retten. Hvordan har de tenkt seg å avgrense en slik prosess?

Har 22/7 fått oss til å miste balansen?