Sakset/Fra hofta

Kistene med rabbiner Jonathan Sandler og hans to sønner Gavriel og Avryeh og den åtte år gamle Miriam, blir idag fløyet til Israel for å bli begravet der.

Nyheten om at en Al Qaida-sympatisør sto bak, vil bare fordype jødisk smerte og øke følelsen av at Europa ikke lenger er trygg.

På 70-80-tallet var det palestinsk-tilknyttet terror som drepte jøder i Europa: aksjoner som München-OL i 1972, og tallrike flykapringer der jøder ble plukket ut. Også venstreekstreme var med på å kartlegge jøder, fordi de var jøder. Den radikale venstresidens innblanding og forbindelse med såkalte «frigjøringsbevegelser» som viste seg å være antisemttiske, var dypere og mer omfattende enn det norske medier har rapportert. Man har m.a.o en fortid å dra på.

Med muslimsk innvandring til Europa har antisemittismen tatt et kvantesprang.

Antall hatforbrytelser mot jøder har tiltatt.

Det er en brutal sannhet/erkjennelse: Mandagens angrep i Toulouse kunne skjedd svært mange steder i Europa. Det kunne like gjerne vært Malmø eller Barcelona.

Det gjør mandagens massakre til et vannskille: for de muslimske ekstremistene som er villig til å drepe jøder er langt flere enn nynazister, og de springer ut av en befolkning, der en stor andel er fiendtlige til jøder. Det skaper en grobunn for jødehat som er langt mer alvorlig enn nynazisme, fordi den ikke nødvendigvis er voldelig. Men hatet spres i moskeer og skoler over hele Europa.

Det spres også i norske partier, aviser og på offentlige møter. Norske medier bryr seg ikke om å rapportere at en mann som Gilad Atzmon er invitert til å tale i Trondheim, på NTNUs område. Atzmon er av jødisk herkomst, men det hindrer ham ikke i å spre et ekstremt jødefiendtlig budskap. Han hyller Holocaust-revisjonister og mener jødene har seg selv å takke for utryddelsen.

Den som inviterer en slik mann og skriver rosende om ham, slik studentavisen i Trondheim gjorde, kan en dag bli innhentet av begivenheter som i Toulouse.

Toulouse bør være en wake up call, en varsler.

Jonathan Sandler hadde vært elev ved Ozara Hatorah-skolen. Forrige sommer vendte han tilbake som lærer for å gi noe tilbake til skolen som hadde betydd så mye.

Kona som er gravid vender nå tilbake til Israel. Det kjennes ikke lenger trygt ut i Europa. Dette er en følelse som får ekko av Europas dystre fortid.

Man må være ganske bevisstløs for ikke å forstå hvilke minner som vekkes hos jøder.

Hendelsen i Toulouse vil sette dype spor.