1. desem­ber skrev Hege Ulstein en kom­men­tar i Dags­avi­sen: Der­for slet­tet vi Anfind­sens inn­legg.

Ulstein anførte at hun til å begynne med ikke for­sto hva som egent­lig skjulte seg bak Anfind­sens begreps­bruk.

Ole Jør­gen Anfind­sen har i det slet­tede inn­leg­get en sne­dig måte å for­mu­lere seg på som kre­ver nær­les­ning for å kunne for­stås. Han bru­ker spe­si­elt to tek­nik­ker: I ste­det for ordet rase vel­ger han «gener/genetikk», even­tu­elt «etni­si­tet», men da kon­se­kvent som en omskri­ving av «rase». Når han nev­ner «gener» eller «etni­si­tet», nev­ner han det all­tid sam­men med de mer aksep­table ordene «kul­tur» og «reli­gion», slik at det frem­står som like­ver­dig. Inte­gre­rings­pro­ble­mer knyt­tet til kul­tur og reli­gion side­stil­les med inte­gre­rings­pro­ble­mer knyt­tet til «gener» (i.e. ulike raser). Det er rasisme i min ver­den. Men han skal ha for at han er dyk­tig til å pakke det inn.

Mange rea­gerte på slet­tin­gen av et inn­legg som hadde fått ligge lenge ute og hadde gene­rert flere hundre kom­men­ta­rer. Det ble senere repub­li­sert på verdidebatt.no: Rasisme og moral­fi­lo­sofi

Noen tip­set om at Hege Ulstein selv hadde skre­vet et inn­legg om kvin­ne­lig omskjæ­ring der hun omtalte kli­to­ris som “der­ten”, og for­svarte og rela­ti­vi­serte kvin­ne­lig omskjæ­ring.

ANNONSE

Poli­tisk kunne man anlegge samme kri­tikk mot Ulstein selv som hun anven­der mot Anfind­sen: at hun bru­ker et for­kledt språk til å for­svare en bes­ti­alsk prak­sis. At hun i vir­ke­lig­he­ten for­sva­rer bar­bari, slik hun mener Anfind­sen for­sva­rer rasisme.

Den som vil gå til Dags­avi­sen for å sjekke Ulsteins artik­kel, blir imid­ler­tid skuf­fet: Inn­leg­get er slet­tet.

Da begyn­ner bege­ret å bli fullt. Først slet­ter man en artik­kel fordi man etter en tid mener å opp­dage at det står noe annet i den enn det man hadde trodd. Der­nest slet­ter man egne artik­ler som kan sette denne hand­lin­gen i et ufor­del­ak­tig lys.

For at offent­lig­he­ten skal kunne vur­dere gehal­ten i denne kri­tik­ken, gjen­gis utdrag av artik­ke­len som het: Dette vil du ikke lese.

Inn­led­ning:

Enig­he­ten i vest­lige sam­funnn er kom­pakt og mas­siv. Det fin­nes bare en sann­het om omskjæ­ring av kvin­ner. Det er et bar­ba­risk over­grep, det er ond­skap, det skal straffes og utryd­des. Kvin­ner som gjør slikt er stokk dumme, totalt under­kuet eller slemme. Eller alt sam­men på en gang. Omskå­rede kvin­ner har store smer­ter og ingen glede av sex. De er ødele­lagte og lem­lestede. Omskjæ­ring er helse­ska­de­lig og i ver­ste fall døde­lig. Temaet er ikke oppe til dis­ku­sjon. Vårt syn på kjønns­lem­les­telse er enkelt og greit at “sånn er det bare”.

Men hvor­dan kan vi være skrå­sikre eks­per­ter på noe som til­hø­rer en helt annen kul­tur enn vår egen? Er kan­skje de vest­lige femi­nis­te­nes insis­te­ring et eksem­pel på rasisme, pater­na­lisme – tanke­gods vi trodde hørte koloni­tida til? Fra­røver det kvin­ner stolte­he­ten over sin egen kropp og tvin­ger det dem til skam?

Hvem er det som fra­røver? Det er vest­lige femi­nis­ter som bekjem­per omskjæ­ring som fra­røver.

Der­nest føl­ger en saks­opp­lys­ning om hva omskjæ­ring av kvin­ner går ut på, før Ulstein set­ter inn stø­tet:

Kli­tors er tem­me­lig mye større enn de fleste av oss tror. Den lille der­ten som er syn­lig, og som eks­po­ne­res eller noen gan­ger fjer­nes i for­bin­delse med omskjæ­ring er bare top­pen av isfjel­let, så og si. Res­ten av kli­to­ris er en ganske diger kladeis som lig­ger som et indre organ i og rundt vagina. I alt består den av 18 deler. Å si at man fjer­ner kli­to­ris når man fjer­ner huden rundt top­pen på den, eller top­pen for den del, er altså ikke rik­tig.

Aka­de­mi­kere som har fors­ket på omskjæ­ring i afri­kanske kul­tu­rer har gjort en rekke inter­es­sante funn. Opp­lys­nin­gene de kom­mer med har det til fel­les at de nes­ten aleri omta­les i vest­lig presse. Det er rart, for myte­knu­sin­gen er mas­siv, opp­sikts­vek­kende og lære­rik. Omskå­rede kvin­ner har like stor glede va sex og får orgasme like ofte og hjer­te­lig som andre kvin­ner. Omskjæ­ring er ikke bare en skikk som stad­fes­ter kvinne­un­der­tryk­kelse. Det er i mange til­fel­ler en mar­ke­ring av kvin­ne­lig kraft og makt. Pla­ger som inkon­ti­nens, smerte­full sex, men­strua­sjons­pro­ble­mer, infer­ti­li­tet og infek­sjo­ner er omtrent like van­lig hos kvin­ner som er omskår­ket, som hos dem som ikke er det.

Unø­dig kirkurgi for å møte visse skjønns­krav er dess­uten ikke noe bare afri­kanske kvin­ner dri­ver med. Her i Ves­ten er brys­t­im­plan­ta­ter, fett­su­ging, ansikts­løf­ting og skjønn­hets­ope­ra­sjo­ner av det kvin­ne­lige kjønns­or­ga­net van­lig og aksep­tert. Pier­cing i under­li­vet er hel­ler ikke et ukjent feno­men. Slike inn­grep kan – i lik­het med omskjæ­ring – føre til helse­pro­ble­mer og til og med døds­fall. Men det er ikke straff­bart av den grunn.

Så føl­ger en for­ma­ning om at vi må møte de omskå­rede kvin­nene med respekt og møte pro­blem­stil­lin­gen med “en helt annen ydmyk­het og åpen­het enn vi hit­til har gjort.”

En ensi­dig debatt der mot­ar­gu­men­ter ikke slip­per til har gjort at vi hart et enøyd lov­verk mot omskjæ­ring i Norge. Det ram­mer bare den afri­kanske skik­ken med å omskjære kvin­ner, men ikke den jødiske og mus­limske med å omskjære gutte­barn. Selv om begge er like unød­ven­dige, begge er smerte­fulle, begge er ritu­elt og reli­giøst begrun­net. Og til tross for at inn­gre­pet i ni av ti til­fel­ler er omtrent like omfat­tende, fysisk sett.

Vi har tatt i bruk harde og kon­tro­ver­si­elle virke­mid­ler i kam­pen mot omskjæ­ring av kvin­ner. Tvangs­un­der­sø­kel­ser av under­li­vet til små­jen­ter, pluk­ket ut etter etniske og rase­mes­sige mar­kø­rer, mens de blir fil­met. Inn­til åtte års fen­gel­straff. Omsorgs­over­ta­kelse.

Det minste man må for­lange er at lov­ver­ket er fakta­ba­sert, avslut­ter Ulstein. Det er ikke vans­ke­lig å for­stå at hun ville glemme artik­ke­len. Men en redak­tør som slet­ter en artik­kel fordi hun leser noe nytt inn i teks­ten, bør vise større var­som­het med å slette sine egne spor.

Det er noe som heter rede­lig­het og å stå for sine feil. Ulstein bru­ker sin redak­sjo­nelle makt på en måte som ikke er til­lit­vek­kende, og det å slette sine spor er det som frem­står som aller minst til­ta­lende.

De som klik­ker på http://www.dagsavisen.no/meninger/article470249.ece, vil aldri få vite hva en norsk kom­men­ta­tor i 2010 fikk seg til å skrive om kvin­ne­lig omskjæ­ring.

Både syns­punk­tene og den etter­føl­gende sen­sur og slet­ting er verdt å doku­men­tere.

- Feil å fjerne Anfind­sens inn­legg

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Sameti

    Av og til leser man om men­nesker som er så for­vir­rede eller bent frem tomme  i sin rela­ti­visme, at det gjør vondt langt inn i rygg­mar­gen. Dette eraltså  men­nesker som skal sette stan­dar­den og styre lin­jene i den offent­lige debat­ten. Det er til å bli syk av. Hel­dig­vis er både rygg­margs­vondt og syk­het et over­ord­net tegn på noe godt; dvs- dette er nor­male reak­sjo­ner på unor­male feno­me­ner. Og som prik­ken over ì‘en er altså artik­ke­len hen­nes fjer­net.

    Noen er tomme, noen er onde, noen er for­vir­rede og noen er løg­nere. Jeg vet ikke hva som er verst, men tomme løg­nere er ialle­fall en utri­ve­lig kom­bi­na­sjon.

  • Saude

    Dette er  jo nor­mal opp­før­sel hos fos­sil­me­dia gene­relt, og hos Dags­avi­sen og Ulstein spe­si­elt. Det er nok en vik­tig grunn til å “free your mind – drop MSM!” Hvem hus­ker f.eks. ikke Hege Ulsteins sjar­me­rende utleg­ning om at “Frp-ere spi­ser bæsj” ? Den er også fjer­net fra Dags­avi­sens arkiv, pate­tisk nok. Her er den, til glede for nye lesere:

    Frem, frem, skritt for skritt

    «Vi går frem, frem, frem skritt for skritt 

    For med oss kan ingen andre holde tritt 

    Vi skal ta det siste stikk 

    Med vår frem­tids­po­li­tikk

    Skape mening i livet ditt og mitt.» 

    Slik lyder den, Frps egen par­tilåt. «Frem­skritts­san­gen
    » er laget av Arne Ben­dik­sen, og ble lan­sert under valg­kam­pen i 1989.
    Om det skyld­tes Ben­dik­sens gru­somme sang, som er en fæl blan­ding av
    danse­bandswing, aggres­sivt manns­kor og marsj, får stå ube­svart, men ved
    val­get i 1989 ble Frp for første gang blåst opp til en diger, blå
    bal­long. 13 pro­sents opp­slut­ning ga 22 man­da­ter på Stor­tin­get.

    Med
    en sågjen­nom­ført uut­hol­de­lig par­ti­sang på rulle­bla­det er det ikke rart
    at Frp har et litt pro­ble­ma­tisk for­hold til kunst­ne­riske uttrykk. Denne
    som­meren har par­tiet vært i klinsj med hele kul­tur­norge og hatt alene
    hjem­me­fest i ellers poli­ti­ker­tomme medier. Siden Frps kul­tur­syn var
    fel­les­fe­riens store snakkis, og den blå bal­lon­gen bare vokser og vokser
    og aldri sprek­ker, er det på sin plass å se på en type kul­tur som
    fak­tisk betyr noe for Siv Jen­sens menn. 

    Frps egen parti­kul­tur.

    Det
    er altså ikke snakk om Frp-koden, men om Frp-kodek­sen. Eli­ten pleier å
    kalle det antieli­tisme. På van­lig norsk betyr det at en ekte Frp-er
    aldri, aldri, aldri snob­ber. Som oftest fordi de ikke helt vet åssen man
    gjør det. De vet ikke hvor­dan man bru­ker mal­donsalt, skjøn­ner ikke
    vit­sen med å drikke Ries­ling til flere hundre kro­ner når den i til­legg
    bare har sju volum­pro­sent alko­hol, synes østers sma­ker snørr og at det
    er helt natur­lig å ha sok­ker i san­da­lene.

    Bare på ett område kan en ekte Frp-er snobbe, og det er når det gjel­der bilen. 

    Jeg
    har vært på mange fes­ter med Frp-ere. Det er ingen frø­ken­sport, men det
    er utro­lig mor­somt. Ekte Frp-ere drik­ker brunt brenne­vin av
    halv­li­ters­glass på nach­spiel. De spil­ler Wig Wam på full guffe – og i fullt alvor – og Siv Jen­sen har den cre­epy plystre­låta fra Kill Bill
    som ringe­lyd på mobi­len. De kan van­vit­tig mange teite vit­ser og er
    gene­relt her­lig lite poli­tisk kor­rekte. Bare en gang har jeg blitt
    skik­ke­lig trist på en Frp-fest. Det var under lands­mø­tet i Åle­sund i
    2005. Par­tiet hadde leid Atlan­ter­havs­par­ken, der det ble ser­vert en helt
    van­vit­tig sjø­mat­buffé. Vi snak­ker hum­mer, sjø­kreps, kam­skjell. Og
    østers selv­føl­ge­lig. Jeg var den eneste jour­na­lis­ten på denne fes­ten, og
    ble måpende vitne til at alle deli­ka­tes­sene sto urørt. Ekte Frp-ere
    spi­ser ikke sjø­kreps, nei. I ste­det satt de og pil­let reker, tål­mo­dig og
    reso­lutt. Noen få våget seg på taske­krabbe, uro­vek­kende mange nøyde seg
    med fiske­suppe.

    Jeg
    satt til bords med et tretti­talls men­nesker fra Oslo Frp, og etter litt
    om og men lot ganske mange av dem seg over­tale til i det minste å smake
    på sjø­krep­sen. Det var da jeg skjønte hvor­for Frp-ere aldri dri­ver med
    sånt tant og fjas. For når ekte Frp-ere spi­ser sjø­kreps, spi­ser de bæsj.
    De vis­ste ikke at det er lurt å ta ut den ekle lille svarte tar­men som
    lig­ger langs ryg­gen på dyret før man put­ter res­ten i mun­nen.

    Den
    kramp­ak­tige­fol­ke­lig­he­ten til Frp byg­ger på like deler frykt og avsky.
    Avsky for det blæ­rete snob­be­riet til en elite som tror de er bedre enn
    folk flest. Og frykt for ikke å knekke de fin­kul­tu­relle kodene. Der­for
    blir all fin­kul­tur frem­med­kul­tur. Det en Frp-er opp­le­ver som fol­ke­lig,
    natur­lig, prak­tisk og smart, vil en ikke-Frp-er, en snobb, altså,
    opp­leve som sim­pelt, harry og vul­gært.

    Som
    for eksem­pel engangsgrillen.Mye mer enn grill­dres­sen er den selve
    sym­bo­let på Frp. Els­ket av folk flest, hatet av miljø­snob­bene. Smart og
    bil­lig for noen, for­søp­lende og ned­rig for andre. 

    Frp
    nær­mer seg fak­tisk engangs­gril­len i opp­slut­ning. Det sel­ges 1,3
    mil­lio­ner av styg­ge­dom­men i året, mens de siste menings­må­lin­gene viser
    at omtrent 750.000 nord­menn vil stemme Frp. Siv Jen­sen er neppe for­nøyd
    før hun er på grill­nivå. Mens hun ven­ter, kan hun jo nynne litt på
    Frem­skritts­san­gen. Vi tar et vers til. 

    «Ingen makt­mono­pol, ingen krav 

    skal få styre deg fra vugge og til grav 

    evig ung­dom føl deg fri 

    i møte med gle­dens parti» ” 

    • 7grace

      Jøss – takk til Saude – dette er jo helt eks­tremt. Jeg er frem­de­les glad jeg lar meg sjok­kere. Ulstein bedri­ver gruppe­ba­sert men­neske­for­akt, hån, mob­bing, lat­ter­lig­gjø­ring. Det ser ikke ut til å ha hjul­pet å “ta ut den ekle lille svarte tar­men som lig­ger langs ryg­gen på dyret før man put­ter res­ten i mun­nen.”
      Puh. 

      • smoke­wa­ter

        Men her er det skrem­mende. Når hun tryk­ket dette, så er det mye tro­lig at i hen­nes miljø så flo­rerte det med high five og klapp på skuldra og at nå “gjorde hun en god jobb”. 

        Men for å vise hvor grunn­leg­gende hyk­lersk visse er, så kan man foreta en test. Bytt ut Frp med visse andre. Og legg inn annen “sid­rumpa” opp­før­sel, men behold samme hold­ning i inn­leg­get. Da ville det blitt lurve­le­ven av en annen ver­den.

        Den “tes­ten” der er det ikke mange jour­na­lis­ter som fore­tar. Men i vir­ke­lig­he­tens ver­den så burde denne “tes­ten” vært rygg­marks­re­fleks til jour­na­lis­ter.

  • hmmmm,
    Men denne : http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19028385
    Har hun kan­skje valgt å se bort fra ?

    Cas­san­ders
    In Cod we trust

  •  Hege Ulstein som per­son er uin­ter­es­sant, men som feno­men har hun inter­esse. Som noen av sine med­søstre og brødre, repre­sen­te­rer hun den inn­kvo­terte for­nemme ufor­stand. At hun måtte lese flere gan­ger før hun for­sto at gener kan ha noe med “rase” å gjøre illust­rer det. Dags­avi­sen er et av de presse­or­gan som mot­tar mest penge­støtte fra fel­les­ska­pet. Ulsteins lønn kom­mer der­for fra oss alle. Moti­vet for presse­støt­ten er, etter det jeg for­står, at ytrings­fri­he­ten og mang­fol­det skal frem­mes i pres­sen. Stof­fet skal få en annen vink­ling, bli pre­sen­tert på en annen måte. Da er det for­stem­mende at en ansatt i en sterkt sub­si­di­ert avis arbei­der aktivt for å kneble ytrings­fri­he­ten. Hva er da hen­sik­ten ved at vi alle skal spleise på fru Ulsteins lønn?

  • Jeg hus­ker godt dette styk­ket, det gjorde inn­trykk, det var vans­ke­lig å tro det man leste. Jeg hus­ker også noen av kom­men­ta­rene, blant annet et svært grun­dig og godt svar.
    Man lurer jo på hvor­for det ble slet­tet. Var det hun selv som til slutt innså hva hun fak­tisk hev­det?
    Det har aldri fallt meg inn før at  “seriøse” aviser fak­tisk slet­ter eget stoff, noe å ha i baho­det, man må fak­tisk kopiere den­slags for frem­ti­den for å kunne doku­men­tere hva som har vært skre­vet.

  • DAn

    Tja!
    Antar det er denne:
    http://web.archive.org/web/20100301140419/http://www.dagsavisen.no/meninger/article470249.ece

    Leter dere etter slet­tede inn­legg f.eks. er denne søke­mo­to­ren / data­ba­sen kjekt å kunne lin­ken til:
    http://www.archive.org/web/web.php

    Mvh
    DAn. 

  • Hel­dig­vis har vi noe som heter ‘The Way­back Machine’ 😉

    http://web.archive.org/web/20100502041410/http://www.dagsavisen.no/meninger/article470249.ece 

    Enig­he­ten i vest­lige sam­funn er kom­pakt og mas­siv. Det fin­nes bare en sann­het om omskjæ­ring av kvin­ner: Det er et bar­ba­risk over­grep, det er ond­skap, det skal straffes og utryd­des.  … Men hvor­dan kan vi være skrå­sikre eks­per­ter på noe som til­hø­rer en helt annen kul­tur enn vår egen? Er kan­skje de vest­lige femi­nis­te­nes insis­te­ring et eksem­pel på rasisme, pater­na­lisme – tanke­gods vi trodde hørte koloni­tida til? ”

    Det anbe­fa­les å ta en kopi av dette, for det er mulig Dags­avi­sen kan fjerne siden der­fra og.

    Angå­ende fjer­ning av ytrin­ger i aviser og kom­men­tar­fel­ter – det er åpen­bart at om avi­sene _vir­ke­lig_ var ute etter å fremme sam­funns­de­batt så ville de gjort sin sen­sur­po­licy svært tyde­lig. De kunne til og med la oss si årlig pub­li­sert alle inn­legg som var fjer­net det siste året i et stort sepa­rat kom­pen­dium, og der­med skapt grunn­la­get for en bred debatt om hva som _bør_ fjer­nes. Det har de ingen inter­esse av.

    Ikke tolk det som at jeg er imot ver­ken presse­fri­het eller kilde­vern. Begge deler er vik­tig. Men det å kreve at en avis med en sen­tral sam­funns­rolle _rede­gjør_ om sin redak­sjo­nelle policy og hva den fjer­ner og ikke, er ikke det samme som å hindre den i å ha dette.

  • arcil

    ”det å slette sine spor er det som frem­står som aller minst til­ta­lende”.
     
    Jeg tror nok at vi skal få opp­leve sta­dig mer slet­ting av spor etter hvert som MSM inn­hen­tes av vir­ke­lig­he­ten og selv hos dem etter­tan­ken mel­der seg – og fryk­ten for å gjø­res med­an­svar­lig for tin­ge­nes til­stand!