Den dypere­lig­gende årsa­ken til de øko­no­miske pro­ble­mene i Hel­las er tretti år med en kor­rupt poli­tisk elite, skri­ver Apos­to­los Dox­ia­dis i The Guar­dian. Denne er kom­met til mak­ten ved å kjøpe stem­mer mot gjen­tje­nes­ter, hvil­ket har resul­tert i en over­di­men­sjo­nert offent­lig sek­tor.

Veien ut av kri­sen kre­ver der­for ikke bare en helt ny poli­tisk kul­tur, hvor folk ikke len­ger sel­ger stem­men sin for å skaffe seg urett­mes­sige for­de­ler, men også en meka­nisme for å bringe over­flø­dige stats­an­satte over i pro­duk­tiv sek­tor.

Inn­til videre er det ikke dette som skjer:

[A]lthough 750,000 people (15% of our work­force) have lost their jobs since the cri­sis began, not a single one is from the wider pub­lic sec­tor, which emp­loys one out of four Gre­eks.

ANNONSE

The story behind this figure tells us all we need to know. First: what we call a cri­sis is the result of actions per­for­med over decades. Second: its crea­tor is an inef­fec­tive, incom­pe­tent and cor­rupt poli­ti­cal estab­lish­ment, which trans­for­med poli­tics into a mecha­nism for exchan­ging favours with votes, most of the for­mer having the effect of making the state more inef­fec­tive and costly. Third: the cri­ti­cal point came when this mecha­nism became so inef­fec­tive and costly that it brought down the rest of the eco­nomy.

Det er to aspek­ter ved denne ulykk­sa­lige situa­sjo­nen som hen­ger nøye sam­men, et individuelt/psykologisk og et kollektivt/politisk.

For indi­vi­det er det natur­lig­vis ikke noe hyg­ge­lig å vite at den urett­mes­sige for­de­len ved­kom­mende har skaf­fet seg ved å yte poli­tiske tje­nes­ter, er et ledd i sum­men av pro­ble­mer som truer med å velte hele lan­det. Sam­ti­dig er det ikke lett å gi avkall på denne for­de­len. Og så lenge det ikke brer seg en krise- og ansvars­fø­lelse blant de urett­mes­sig pri­vi­le­gerte, vil man vans­ke­lig oppnå den kol­lek­tive bevisst­he­ten som en ny poli­tisk kul­tur kre­ver.

Hvor­dan kan man få folk til å gi avkall på en byrå­krat­stil­ling for å prøve seg i kon­kur­ranse­ut­satt sek­tor?

Det kan virke som om trus­ler om masse­opp­si­gel­ser i gresk offent­lig sek­tor vil resul­tere i en poli­tisk kamp og en sosial uro som kan gjøre vondt verre. Folk tvi­hol­der altså på sine til­kjempede pri­vi­le­gier av frykt for at de ikke vil klare seg på det pri­vate arbeids­mar­ke­det.

Heri lig­ger en kolos­sal poli­tisk utford­ring.

Mon tro om det kunne være mulig å få flere offent­lig ansatte med på notene der­som man sna­rere enn tvang og opp­si­gel­ser hel­ler prøvde å incen­ti­vere dem til å godta andre, litt mindre rigide betin­gel­ser? Kan­skje man kunne prøve på noe i ret­ning av den danske model­len, kalt «flex­icurity»: Man behol­der visse øko­no­miske garan­tier, men for­ven­tes å ta det arbei­det som måtte passe. Spørs­må­let er om dette over­ho­det er poli­tisk mulig.

Dox­ia­dis’ ana­lyse er hel­ler ikke uten rele­vans for land som Spa­nia, Ita­lia og Por­tu­gal, selv om pro­ble­met ikke har rik­tig så store pro­por­sjo­ner i de lan­dene. For Hel­las er situa­sjo­nen der­imot akutt, og hver­ken kon­kurs eller ny låne­ka­ru­sell er noen løs­ning. Tvert­imot er det stor fare knyt­tet til begge:

Today, poli­ti­ci­ans are bick­e­ring about who is doing more to save the coun­try: the loan-sig­ners, who are agre­eing to more and more aus­terity measu­res, or the loan-deni­ers, pro­pos­ing what they call a “natio­nally proud solu­tion”, a catch­ph­rase that appears in various forms in the rhe­to­ric of extreme right and extreme left alike. But both sides are deny­ing a truth: the loan-sig­ners that the rea­son more aus­terity measu­res are requi­red is that they are unable and unwil­ling to cut pub­lic spen­ding in ratio­nal ways; and the loan-deni­ers that their “proud solu­tion” is a syn­onym for the inde­scri­bable misery of default. Both are lying for pro­fit: the first to pro­tect their cli­ente­list networks, finan­ced by pub­lic money, the second to drive Gre­ece to the state of chaos and misery that forms the pre­ferred habi­tat of extre­mist poli­tics.

 

The Guar­dian: Greece’s despair is the pro­duct of poli­ti­cal igno­rance

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Supra­fon

    Apos­to­los Dox­ia­dis: “But both sides are deny­ing a truth: the loan-sig­ners that the rea­son more aus­terity measu­res are requi­red is that they are unable and unwil­ling to cut pub­lic spen­ding in ratio­nal ways; and the loan-deni­ers that their “proud solu­tion” is a syn­onym for the inde­scri­bable misery of default”. 

    Og kon­klu­sjo­nen er: “busi­ness as usual”.  Situa­sjo­nen i Hel­las er så alvor­lig at man må bryte med det som er EU- eli­tens poli­tikk, nem­lig å tvinge den greske sta­ten til på den ene siden å ta imot lån (øke gjelda) og på den andre siden, kappe utgif­ter (redu­sere tal­let på offent­lige ansatte og selge ut (pri­va­ti­sere) stat­lige eien­dom­mer og virk­som­he­ter, sam­ti­dig som lan­det skal hol­des i euro­ens døde­lige favn­tak. Det er dette som er den øko­no­miske tvangs­trøya og som lan­det må ut av for å komme seg på beina igjen. Da må man til­late at lan­det “slår seg  kon­kurs” og kvit­ter seg med gjeld og kan inn­føre egen valuta slik at det får større fri­het til å styre egen øko­nomi. Det er dette som finans­sfæ­ren ikke vil til­late og som hind­rer en for­nuf­tig,” kapi­ta­lis­tisk” løs­ning på situa­sjo­nen. Dox­ia­dis har rett i at dette er et poli­tisk spørs­mål, og det er ganske åpen­bart hva som er hans poli­tiske løs­ning.

    Dox­ia­dis har nok rett i at det poli­tiske sys­te­met i Hel­las er kor­rupt (stem­mer mot kon­krete gjen­tje­nes­ter) og at lan­det har en for stor og lite effek­tiv, offent­lig sek­tor. Men det er jo noe som i mer eller mindre grad gjel­der over­alt. Dess­uten er jeg ikke så sik­ker på om at Hel­las for­holds­vis har flere ansatte  i offent­lig sek­tor enn for eksem­pel Norge (mente at jeg så noen tall i ei avis her om dagen som illust­re­rer dette, men jeg er ikke sik­ker). 

    Det har også kom­met utta­lel­ser fra ulike hold om at gre­kerne job­ber mindre enn for eks. tys­kere og neder­len­dere, noe som er direkte feil, tøv og tull. Det som er til­felle, er at gre­kerne job­ber mindre effek­tivt enn folk i Nord-Europa, noe som skyl­des at pro­duk­sjo­nen her i nord er mye mer meka­ni­sert og rasjo­na­li­sert enn i Hel­les. Det er bare å sam­men­ligne norske og greske bygge­plas­ser,  så får man denne kjenns­gjer­nin­gen demon­strert på en tyde­lig måte. 

    Debat­ten om Hel­las er domi­nert av finans­øko­no­mer, og det er der­for debat­ten er et eneste stort for­svar av denne grup­pens inter­es­ser og for­stå­el­ses­måte. Hvis man snak­ker med øko­no­mer som Erik Rei­nert, det vi kan kalle pro­duk­sjons­øko­no­mer,
    så vil man få en helt annen vir­ke­lig­hets­be­skri­velse av for­hol­dene i Hel­las og i ver­den. Kan­skje docu­ment skulle inter­vjue Rei­nert eller trykke utsnitt med inter­vu­jer av ham, slik at vi fikk en mot­vekt til den finans­øko­no­miske betrakt­nings­må­ten?
     

    • ARVEVOLDEN

      God ide å la Rei­nert ‚eller andre med lik­nende opp­fat­ning kommd til ordet.

      Detv skjer da også ‚sent omsi­der.
      I disse “krise­ti­der,” fram­hol­des Lat­via som en sund mot­vekt til Hellas.Fordi de har klart inn­stram­min­ger av lik­nende karakter.Nå“oppdager” også MSM-orga­ner at det er til en pris-10% av de unge yrkes­ak­tive er utvandret.

      Hvem skal da bygge det nye EU-like­vær­dige lan­det?
      De samme som i Hellas.Som også må eks­por­tere sine mest pro­duk­tive inn­byg­gere.

      Det er her den vir­ke­lige eks­tre­mis­men viser seg.Landene i den påtenkte unio­nen skal bli mest mulig like.Ingen historiske,geografiske, kul­tu­relle eller andre for­skjel­ler skal komme iveien.En eneste stor familie,som ingen egent­lig har vil­let ha.Faderopprør ‚er en for­sik­tig beskri­velse av hva som ven­ter.

      Nå- som­meren 2012-skal ESM,den nye stabilitetsmekanismen,opp å stå.

      Den kom­mer uten ved­tak eller trak­tats­end­rin­ger “med behov for folke­av­stem­nin­ger.”

      Denne ude­mok­tra­tiske hybris,med sine(forhåpentlig og etter­hvert) Euro­pe­iske fellespartier,uten snev av nasjo­nal forankring,som skal stille til valg.Der del­ta­kel­sen blir mindre og mindre for hver runde,vil kunne bli de utpekte sen­tral­by­rå­kra­tene og deres utpe­ke­res bane.Enda er det nød­ven­dig med nasjo­nale valg.Det er de nasjo­nale par­la­ment som kan under­kjenne de økonomisk/politiske  vannviddsideer.Om par­la­men­tet da sier nei,når EU for­sø­ker å snu det hele på hodet,ved å si at Brys­sel må og skal bestemme,så har EU ingen myndighet.Den kre­ver anerkjennelse.Det er det “bare” å frata dem.

      Folket skal kunne aner­kjenne myndighetene,ikke omvendt.

      Det sit­ter langt inne.Men det er ikke umu­lig.

  • han­s­lund

    Jeg støt­ter meget sterkt Supra­fons for­slag at prak­tisk ori­en­terte bedrifts­øko­no­mer må komme på banen for å for­klare oss situa­sjo­nen i Hel­las.

    Hva vil skje etter even­tu­ell kon­kurs? Hva bør bli den nye valuta, og hvor­dan skape til­lit for denne, nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt som beta­lings­mid­del? Lan­det tren­ger import, og den skal beta­les. Hvor­dan skal nød­ven­dig import­kredtt garan­te­res i et land som ikke har noe å betale med? Er pant i gresk land­ei­en­dom et alter­na­tiv, slik det var andre ste­der i mid­del­al­de­ren? Hva har Hel­las  av stor­eks­port og verdi­ska­ping annet enn masse­tu­risme og inter­na­sjo­nale ship­ping?

    Vet noen om kapi­tal­flukt skjer i stor skala, slik det var i Argen­tina på 80-tal­let, da vi som norske kun­der på verk­ste­der ble bedt om å betale i US dol­lar til uten­landske ban­ker? Fins det vilje i Hel­las blant kapi­tal­ei­erne, fag­for­enings­le­dere og poli­ti­kere som nå har kni­ven på stru­pen til å tenke nasjo­nalt? Har Hel­las noe å lære av Argen­tina?

    Jeg vil være takk­nem­lig om noen med prak­tisk inn­sikt i inter­na­sjo­nal øko­nomi – utover det finans­po­li­tiske – tok seg tid til å gi oss sin vur­de­ring av sce­na­riet i kjøl­van­net etter even­tu­ell kon­kurs i Hel­las.

  • Hun­ter59

    Kan et land gå kon­kurs? Vi hører det gjen­tatt i pres­sen at Hel­las vil gå kon­kurs. Men, hva mener de egent­lig. Når et sel­skap blir begjært kon­kurs er det ube­talte kredi­to­rene som kre­ver å overta boet og rea­li­sere det som måtte være igjen av ver­dier. Hvis sel­ska­pet selv ser at det ver­ken kan  dekke løpende utgif­ter og hel­ler ikke har ver­dier som kan rea­li­se­res til å even­tu­elt dekke ute­stå­ende, har de plikt til å begjære seg selv kon­kurs, opp­bud. Når boet til sel­ska­pet er gjort opp, og kredi­to­rene for­dels­mes­sig har fått sitt, divi­dende, leg­ges saken død. Sel­ska­pet som sådan opp­hø­rer ikke, men ingen øns­ker sels­vagt å drive det videre og det blir slet­tet i registre som feks i Norge er Brønn­øy­sund. Et land kan vel ikke på samme måte opp­høre å eksis­tere. Der­med kan det hel­ler ikke gå kon­kurs, i ordet rette for­stand. Hva skal EU ban­kene rea­li­sere av Hel­las. Selge Kyk­la­dene til Tysk­land ? (Det hadde Hit­ler likt). Når det tales om kon­kurs, tror jeg at det hel­ler er en form for gjelds­ord­ning er tale om, på samme måte som vi i Norge har hatt for pri­vat­per­soner siden 1993. Det inne­bæ­rer at en over en peri­ode, nor­malt 5 år beta­ler sine kredi­to­rer all inn­tekt, med unn­tak for det en tren­ger for en svært nøk­tern livs­før­sel. Hel­las der­imot, som er en nasjon, kan i rea­li­te­ten nek­tet å betjene gjel­den sin, med hen­vis­ning til at de fak­tisk ikke har råd. Pro­ble­met deres er imid­ler­tid at de har gitt fra seg sed­del­pres­sen til EU. Euroen tryk­kes ikke i Aten. Det er EU sitt trumf­kort. Hadde de fort­satt hatt Drak­men, kunne de latt pres­sen gå, og/eller deva­lu­ert sin valuta. Det ville selv­sagt ram­met befolk­nin­gen, kjøpe­kraf­ten ville sun­ket siden impor­terte varer blir dyrere, men belast­nin­gen ville i det minste være gjevn­lig for­delt. Så ville en slup­pet den poli­tiske belast­nin­gen det nå er å kon­kret sanere enkelt­bran­sjer, og ikke minst, det som hoved­ar­tik­ke­len omhand­ler, den offen­lige sek­tor. De nye lederne nå i Hel­las er i rea­li­te­ten mario­net­ter, bosty­ret til EU (tyske og franske ban­ker), hvis opp­gave er å i størst mulig grad få betalt gjel­den. Det Hel­las iste­den­for burde gjort, er å gjen­inn­føre drack­men, ta smel­len og gå videre. Look too Ise­land. For­øv­rig opp­ford­rer jeg alle til å legge ferien sin til Hel­las i neste årene. Og bruk masse pen­ger, de tren­ger det.

  • Supra­fon

    Hun­ter59: “Et land kan vel ikke på samme måte opp­høre å eksis­tere. Der­med kan det hel­ler ikke gå kon­kurs, i ordet rette for­stand”.

    Helt rik­tig! Det er der­for jeg har skre­vet “kon­kurs”, “begjære opp­bud” osv. som du ser i gås­øyne.   Det Hel­las kan gjøre, er å si at lan­det ikke mak­ter eller vil betale gjelda si, og da er kredi­to­rene satt i sjakk matt, for hva skal de gjøre? De kan gå til sak mot den greske stat, men hvem skal effek­tu­ere dom­mene? 

    Så kon­klu­sjo­nen er at Hel­las ved å inn­fø­rer egen valuta i rea­li­te­ten slår seg kon­kurs og sier til sin kredi­to­rer at egen valuta  er “dea­len”,  “take it or leave, it”. Men en slik løs­ning mot­ar­bei­des av ban­kene og deres tals­menn, Mer­kel og Sar­kozy. Alle disse fryk­ter jo at Euro­so­nen skal slå sprek­ker  hvis Hel­las får sin fri­het, og at det også vil sette føde­ra­sjons­ar­bei­det i EU til­bake med la oss si 10–20 år. 

    Det denne saken også viser, er at EU betyr en alvor­lig inn­skren­king av demo­krati og folke­su­ve­re­ni­tet og at EU-eli­ten gir blanke f.. i van­lige folks inter­es­ser og tarv. 

    han­s­lund: “Jeg støt­ter meget sterkt Supra­fons for­slag at prak­tisk ori­en­terte bedrifts­øko­no­mer må komme på banen for å for­klare oss situa­sjo­nen i Hel­las.”

    Det er nok ikke hos bedrifts­øko­no­mene vi fin­ner mot­fore­stil­lin­gene. Dem fin­ner du stort sett i de store finans­hu­sene der de pre­di­ker det såkalte ansvar­lige bud­skap. Du fin­ner  ikke noe reellt sam­funns­an­svar hos disse fol­kene som til og med skuf­fer til seg mil­li­ar­der på øko­no­misk pyra­mide­spill enten det er finans­krise (som de har skapt) eller ikke. Erik Rei­nert er sam­funns­øko­nom med beina godt plas­sert i teori­ene til øko­no­mi­ens klas­si­kere som Smith, Ricardo og deres etter­føl­gere.  Det er hos Rei­nert og han like­menn du fin­ner mot­fore­stil­lin­ger. Dette er øko­no­mer som er opp­tatt av pro­duk­sjon, pri­ser og løn­nin­ger og ikke opp­tatt av øko­no­misk spe­ku­la­sjon slik som våre “ven­ner”  finans­øko­no­mene”   som ier de som  dag set­ter betin­gel­sene for den øko­no­miske debat­ten.

    • han­s­lund

      Jag synes vi har fått en god ori­en­te­ring ved Arnt Fol­ge­røs kro­nikk her på document.no i dag under head­in­gen Best for Hel­las.