Sakset/Fra hofta

Noe av det fine med å ha et germansk morsmål er at man kan lage stadig større sammensatte ord ved å føye nye elementer sammen. Av og til blir kanskje ikke resultatet så vakkert, som ovenfor, men mening gir da monsterordene, i alle fall om man får dem forklart. Vi snakker selvsagt i dette tilfellet om helseminister Strøm Erichsens massive utskiftninger i styrene til de fire regionale helseforetakene.

I begynnelsen av denne uken byttet nemlig helseministeren ut 20 av de 36 styrerepresentantene hun har kontroll over (ansatterepresentantene er ikke medregnet): to i hvert av Helse Nord og Helse Vest, hele styret i Helse Midt, og endelig alle unntatt to i Helse Sør-Øst. Strøm Erichsen fortalte at det ikke var noen dramatikk over utskiftningene og at de ikke skyldtes noen mistillit eller misnøye med hvordan enkeltsaker er håndtert. – Jeg har satt sammen de styrene jeg har størst tro på. Da er det blitt lagt vekt på hvem som jobber best sammen, hvem som utfyller hverandre og har best kompetanse med hver sin samfunnsbakgrunn, sier hun i følge VG.

La oss se litt på de ministeroppnevnte styremedlemmene i det største regionale helseforetaket, Helse Sør-Øst. Det vil fremover bli ledet av AP-mannen Per Anders Oksum fra Porsgrunn mens sørlendingen Ansgar Gabrielsen (H) vil være nestleder. I alt fire av de ni, lederen inklusive, har klar AP-tilhørighet, bare Gabrielsen representerer Høyre, mens én hver har bakgrunn i Frp, SV og Sp (det var representantene fra Frp og SP som overlevde rekonstitueringen). For ett styremedlem, Bernadette Kumar (hun er fra India, har en doktorgrad i samfunnsmedisin fra Universitetet i Oslo og er for øvrig den eneste jeg kan se har medisinsk bakgrunn), gjelder at jeg ikke lett gjennom internettsøk har kunnet bestemme noen politisk tilhørighet. Samlet gir dette seks styremedlemmer med rød-grønn bakgrunn, to fra opposisjonen, mens altså ett har for meg ukjent politisk ståsted. Jeg tror ministeren på hennes ord når hun sier hun har valgt ut folk som ”jobber best sammen”. Sånn går no dagan i det politiske Norge.

La oss se litt på andre habilitetsforhold også. Gabrielsen, som jo er tidligere helseminister og var den som i 2004 introduserte helsereformen, har betydelige økonomiske interesser i Oslo Cancer Cluster som planlegger et storbygg nærmest vegg-i-vegg med Radiumhospitalet. Han gikk selv ut med dette til TV2 i går, hvilket er ryddig. At nåværende helseminister ikke finner at habilitetsproblemene forbundet med slike næringsinteresser er så store at Gabrielsen blir umulig i en nestlederstilling i styret, er tankevekkende. Det minner meg litt om at styreleder for Oslo universitetssykehus samtidig er sjef for Helse Bergen. Hvordan man kan se gjennom fingrene med de åpenbare interessekonflikter som en slik dobbelposisjon kan innebære, er for meg et mysterium. Jo høyere opp man kommer over det nivå der undervisning, forskning og praktisk arbeid med pasienter foregår, desto høyere er man visst hevet også over habilitetsproblemer.

I sin begrunnelse i går på TV for utskiftningene påpekte helseminister Strøm Erichsen at det var viktig å bygge kompetanse (det sier de alltid), men også at det bestandig er nødvendig med fornyelse. Hva kompetansen angår, så har jeg ingen grunn til å tro at den er verken bedre eller verre med de nye styrene enn med de nå avsatte: Makta rår, og styrerepresentantene vet meget vel hvor makta sitter og hva som forventes av dem. Hva gjelder dynamikken i styresammensetningen – ankomst og avreise for å si det litterært – så tar jeg følgende argumentasjonsregel til etterretning: Når man sparker folk, så er det viktig med fornyelse, mens når man lar dem sitte, så er det viktig med kontinuitet. Intet er som handlinger styrt av logikk. Kan hende vil man en vakker dag overføre samme tankesett også oppover i hierarkiet et hakk eller to, til minister- og regjeringsnivået? Det er alltid lov å håpe.