Kommentar

Kaffen ble satt i halsen i dag (lørdag) ettermiddag da jeg på nyhetene (NRK hadde Drammens Tidende som kilde; ) hørte at Bente Mikkelsen, administrerende direktør for Helse Sør-Øst, skulle delta på et 5 måneders seniorkurs ved Nato Defense College i Roma. Forsvardepartementet skulle dekke kursavgiften mens Helse Sør-Øst dekket bolig, kostgodtgjørelse og reisekostnader under oppholdet. Prisen for oppholdet var beregnet til 350 000 kroner. I tillegg beholdt direktøren lønnen sin. ”Jeg tror dette studieoppholdet både vil utfordre meg, samtidig som jeg er trygg på at jeg får kunnskap og innsikt som vil være verdifull når jeg kommer tilbake som administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF etter sommeren,” uttalte Mikkelsen til Drammens Tidende.

 

Dette skjer mens Helse Sør-Øst har innsparingskrav på flere hundre millioner som man ikke klarte å innfri under 2011. Det regionale helseforetakets uten sammenligning største sykehus, Oslo universitetssykehus, er i en tilstand av permanent krise. Nødvendige investeringer har man ikke råd med, innkjøp av nytt avansert medisinsk utstyr har man ikke råd med og kurs- og møtevirksomhet for legene kuttes det ned på. Gode fagfolk er dypt bekymret over måten de må drive den kliniske virksomheten på, samtidig som de føler at å klage til ledelsen er som å snakke til veggen. Likevel har man altså råd og tid til å innvilge det regionale helseforetakets øverste leder 5 måneders lønnet permisjon for å gå på Nato-høyskolen i Roma der pensum består av ting som ”global sikkerhet, NATO før og nå, transatlantisk samarbeid og kriseledelse”. Leder for det regionale helseforetakets styre, Frode Alhaug, sa følgende om saken: ”Helse Sør-Øst er en stor virksomhet med en omsetning på 60 milliarder kroner. Studieoppholdet ved Nato Defense College har svært høy kvalitet, og vi ser det som riktig og viktig å la administrerende direktør få anledning til ytterligere å utvikle seg som leder gjennom dette studieoppholdet. Det mener jeg er en god investering for Helse Sør-Øst.”

 

Slik tenker og vurderer de som er ”upstairs”. På enda en finurlig måte skal man ”styrke ledelsen”; det skal jo etter sigende alltid lønne seg og føre til at alt ”blir så meget bedre”. Sparingen skal folkene står for, de som er ”downstairs”.

 

Sjelden ser man ”oss og dem”-tenkning – for nå å låne et fordømmende uttrykk fra en annen samfunnsdebatt – illustrert på en så glassklar måte. Etter mitt syn er det to ord som dekker styrelederens og direktørens vurderinger og handlinger i dette tilfellet: Skammelig og inkompetent. Skjønner de ikke hvilken symboleffekt en slik beslutning har, eller bryr de seg ikke om det? Jeg vet nesten ikke hva som er verst.

 

Jeg undres om den politiske ledelsen aksepterer dette, eller om man omsider innser at slik adferd til syvende og sist vil skade også dem. Dersom helsetoppene ikke selv vet å oppføre seg, så må noen rettlede dem. Og vil eller kan ikke Helseministeren gjøre det, så står vi overfor et demokratisk problem, ikke bare et systemproblem i helse-Norge.