Det er mange forskjeller på kulturer i vekst og kulturer i fall. En av disse er at det er forbundet med større anstrengelse å tilhøre en kultur i vekst, fordi kulturens økende suksess krever arbeid og omtanke. Det er således behageligere å tilhøre en kultur i fall, for man nyter fruktene av tidligere tiders oppsparte kapital på sin vei nedover — inntil man lander.

Da den av allmennheten finansierte radiokringkastingen begynte hertillands, var Norge en kultur i vekst, hvilket også kom til uttrykk ved at NRK bedrev folkeopplysning, blant annet i form av foredrag, informasjon, kultur og oppbyggelse. Da de regulære TV-sendingene begynte i 1960 under høytidelig tilstedeværelse av kong Olav, ble det også uttrykt ønske om at de levende bildenes medium skulle oppfylle lignende funksjoner.

I takt med at Norge ble et stadig rikere land, ble imidlertid innholdet produsert av NRK mer og mer preget av underholdning — i den senere tiden også et kjekkaseri og en ego- og nytelsesdyrkelse som ville ha fortont seg nokså underlig for våre oldeforeldre, eksempelvis uartikulert munnbruk eller programmer om hvordan man kan praktisere seksuelt samkvem med flere personer på én gang.

Befriende er det derfor å se hvordan det fortsatt finnes noen som bruker radiomediet på den måten det opprinnelig var tenkt: å hjelpe folk til å vokse som personer og oppnå et bedre liv — snarere enn det stikk motsatte. Men man må lete litt utenom den mediale allfarvei for å finne dem, for eksempel sør for Sahara.

Da den noen og tjue år gamle Nnaemeka Ikegwuonu flyttet tilbake til sitt hjemland Nigeria etter å ha avsluttet studiene i utviklingsarbeid ved Universitetet i Pavia, ikke langt fra Milano, grunnla han en ideell stiftelse for ivaretagelse av småbønders interesser: The smallholders foundation. Stiftelsen har en rekke prosjekter, og driver blant annet opplæringsvirksomhet i egne skolehager. Men den aller viktigste aktiviteten er radiokringkasting.

Gjennom opplysningsprogrammene på Farmers Rural Radio kan enhver småbonde med radiomottager innenfor kanalens nedslagsfelt i delstaten Imo lære hvordan man driver bedre jordbruk. Fattige mennesker uten nevneverdig skolegang som holder til i bortgjemte landsbyer, får på denne måten høre om teknikker for mer moderne og effektiv drift.

Ti timer hver dag sender kanalen programmer for en kvart million lyttere med enkle instruksjoner for hvordan man vanner uten å sløse, hvordan jorden kan bearbeides for å gjøres mer produktiv, hvilke frø det er best å bruke, og hvordan man mest hensiktsmessig kan bringe produktene på markedet. Informasjonen spres videre av lytterne til folk som ikke har muligheten til å høre på selv, og blir på den måten til nytte for bønder i omlag fem tusen landsbyer, hvor mange er helt uten andre informasjonskilder.

Nnaemeka Ikegwuonu forteller i et intervju med Il Sole 24 Ore at det som satte ham på ideen og motiverte ham til arbeidet, var minnene om den gangen han som gutt var med på jordene med sin far, som lærte ham en hel rekke teknikker for smartest mulig produksjon. På spørsmål om hva som er den største tilfredsstillelsen ved arbeidet, trekker ham frem en tilbakemelding fra en bonde han møtte som hadde lyttet til radiostasjonen i noen år. Vedkommende var overstrømmende takknemlig, fortalte at produksjonen var økt med minst 40 prosent i løpet av denne tiden, og at han hadde tjent nok til både å sende sønnen på skole og sette til side litt penger på sitt livs første bankbok.

En verdensomspennende økonomisk krise vil dersom den vedvarer trolig resultere i slit og forsakelser for de fleste, også i den rike delen av verden. Men sjansene burde i det minste være tilstede for et adskillig bedre medietilbud.