Sakset/Fra hofta

Bent Jensens artikkel «Hver djævel har sin tid» – et salmesitat – tøyer grensene for hva som kan sies i dagens offentlige debatt. Rommet har krympet.

Norge er full av smaksdommere som vil bestemme hva som kan og får sies. Da dør debatten, slik man kan se av paneldebattene på Litteraturhuset og andre steder: det er konsensusmeninger som går igjen.

Norge kunne trengt en Bent Jensen: en historiker som gransket den kalde krigen og medløperiet. Det er et faktum at deler av venstresiden og sosialdemokratiet var så tett på Moskva at det kompromitterte dem. Dette var bevisst strategi fra Moskvas side.

Sovjetunionens sammenbrudd gjorde at arkivene ble åpnet. KGSs sjefsarkivar Mitrokhin flyktet til Vesten og fikk med seg store mengder dokumenter. Dagbladet kunne tidligere i år avsløre at den norske regjering ved UD aktivt gikk inn og forhindret at historikeren Christopher Andrews fikk utgitt en bok om KGBs kontakter i Norden.

Den kalde krigen kaster fortsatt skygger. Danskene har historikere som Jensen som forsøker å trenge til bunns i den glidende overgang som gjorde at man til slutt så verden ut fra Kremls perspektiv. Anders Fogh Rasmussens regjering bevilget noen titalls millioner som gjorde det mulig for Jensen å opprette et eget institutt som som skulle se på grader av sovjetisk infiltrasjon. Arbeidet er kontroversielt. Den siste rapporten lar vente på seg.

Men i sommer gjorde Jyllands-Posten et kupp da de fikk KGB-kassereren som utbetalte penger til Danmarks Kommunistiske Parti til å bekrefte at det ble kvittert for hvert eneste beløp. Partiformann var Ole Sohn, som må ha visst om pengene. Sohn har ikke villet tilstå, og kunne spasere inn i rollen som statsråd i den nye regjeringen til Helle Thorning Schmidt.

I Norge tyder forsøket på å renvaske Arne Treholt på at man vil omskrive den kalde krigens historie ut fra et revisjonistisk perspektiv. Omkampen om Treholt handler om noe mer enn bare hans sak.

Forskjellen på Danmark og Norge går tilbake på forholdet til ytringsfrihet: danskene tillater større åpenhet, de tåler mer, de vil vite mer. Derfor har de tatt et oppgjør med venstreekstremismen, med sovjetisk kollaborasjon og lot karikaturtegningene.

Det går en rød tråd gjennom alt dette, og den heter ytringsfrihet og sannhet.