To avisartikler påkaller ettertanke og sindighet før man svarer. De berører forholdet mellom ord og handling.

Det ene er en kronikk som leder av AUF i Oslo, Vegard Grøslie Wennesland, la ut på VG nett fredag. Det andre er Morgenbladets leder som også omhandler Documents møte.

Document vil komme tilbake med en fyldigere kommentar, men leserne har muligens innspill underveis, og noen var trolig til stede under møtet.

Kronikk: Ord skaper vold

Wennesland er ambivalent:

Rettsstaten har ansvaret for å ta seg av gjerningsmannen. Vi har alle ansvaret for å konfrontere ideene og meningen som lå bak handlingene.

Jeg stilte meg selv en del spørsmål før jeg dro til det åpne møtet de arrangerte: Hva slags folk er det? Er de som gjerningsmannen?

Selvsagt er de ikke det. Document.no fortjener ros for å ta debatten. Særlig etter at de selv har fått mye negativ oppmerksomhet etter 22. juli.

Wennesland savnet selvransakelse på møtet.

Det er altså det forskrudde verdenssynet til gjerningsmannen som legitimerer hans handlinger. I hans hode er dette logisk, og premissene han opererer etter finnes i retorikken på nettsteder som Document.no. Derfor er det ikke nok å peke på at ikke alle som mener noen er landssvikere tyr til vold, eller at gjerningsmannen var et spesielt tilfelle.

Ord har skapt disse holdningene. Disse holdningene legitimerer gjerningsmannens grusomme handlinger. Ordene er medskyldige for hans drap.

(uthevet av VG)

Etter denne grusomme salven tar Wennesland et skritt tilbake og ambivalensen står tilbake.

La meg til slutt understreke at det selvsagt kun er gjerningsmannen som skal bli holdt ansvarlig for handlingene den 22. juli. Vi står imidlertid alle ansvarlige for holdninger som våre uttalelser er med på å skape. Ytringsfrihet fritar oss ikke fra ytringsansvar.

Morgenbladets samfunnsredaktør Lena Lindgren konstaterer, hun vet hva som er hatefulle ytringer, spørsmålet er bare hvordan de skal behandles, bak inngjerdinger eller i det fri?

Vold og ord
Hatefulle ytringer i storsamfunnet er ikke sunne bevis for at «ytringsfriheten virker».

Nettstedet document.no innkalte denne uken til debatt i Oslo Militære Samfund med spørsmålet «Dreper ord?». Redaktør Hans Rustad er lei av «guilt by assosiation-teknikken», der folk som et stykke på vei er enige med Anders Behring Breivik i synet på islam, blir stigmatisert. Noen dager etter holdt tidsskriftet Samtiden debatt der Utøya-overlevende Per Anders Torvik Langerød tok opp forholdet mellom vold og ord fra en litt annen kant: «Det er en sammenheng mellom ord, holdninger og handlinger. Hva den eksakt består i, vet vi ikke, men vi vet at sammenhengen er der».
Etter 22. juli er spørsmålet om hatefulle ytringer avgjørende, og vanskelig fordi vi hører hele tiden to like legitime, men motsatte svar: Er hatytringer nødvendige fordi de forebygger vold, eller vil de tvert imot skape mer vold? Vil mer sensur begrense hatet eller forsterke det?