Nytt

En ny, omfattende undersøkelse av omfanget av den sosiale kontrollen i innvandrerfamilier vekker oppsikt i Danmark. Undersøkelsen er den første i sitt slag, og viser at unge med innvandrerbakgrunn er utsatt for massiv sosial kontroll av sine familier. – Jeg hadde overhodet ikke drømt om at det var så ille, sier en overrasket integrasjonsminister i regjeringspartiet Socialdemokraterne, Karen Hækkerup.

Hækkerup ser også undersøkelsen som et oppgjør med tilliten til at sysselsetting er den viktigste faktoren til integrering:

Unge med indvandrerbaggrund er underkastet massiv social kontrol fra deres familier. Især når det gælder kærlighed og sex.

Det viser den første store undersøgelse af omfanget af den sociale kontrol i indvandrerfamilier. Resultatet af undersøgelsen bekymrer social- og integrationsminister Karen Hækkerup (S).

»Undersøgelsen er nedslående og ualmindelig deprimerende læsning,« siger Karen Hækkerup, der er overrasket over omfanget af den sociale kontrol.

»Jeg havde overhovedet ikke drømt om, at det var så slemt. Det er til at græde over, at social kontrol for så mange mennesker åbenbart er en integreret del af deres hverdag,« siger ministeren.

3.000 med i undersøgelse

3.000 unge mellem 15 og 20 år har deltaget i undersøgelsen ”Ung i 2011”. Den viser bl.a., at hver anden unge nydansker oplever, at de ikke må have en kæreste, og at hver fjerde frygter, at familien vil vælge en ægtefælle til dem mod deres vilje.

Karen Hækkerup ser undersøgelsen som et opgør med tilliden til, at beskæftigelse er den vigtigste faktor for integration.

»Det er ikke nok alene at have fokus på, at hvis folk bare finder et arbejde, så kommer de også til at dele vores værdier. Vi skal holdningsbearbejde,« siger hun.

Integrasjonsministeren sier imidlertid at det også er viktig med et oppgjør med de siste ti årenes utlendingsdebatt, som hun mener har hatt en negativ innvirkning på integreringen:

»Den der dem og os-retorik har haft en negativ indvirkning. Den har skubbet folk derover, hvor de kigger indad mod deres egne værdier,« siger Karen Hækkerup, der føler sig bekræftet i, at den sociale kontrol er endnu stærkere hos efterkommere end hos indvandrere.

Integrasjonsordfører i Venstre, Inger Støjberg, avviser en slik sammenheng, og er heller ikke overrasket over rapporten:

»Det er det største ligestillingsproblem, vi har. Ministeren burde se at komme i gang i stedet for at spille overrasket og bekymre sig om tonen i debatten,« siger hun.

I undersøkelsen kommer det bla frem at det er mer regelen enn unntaket at unge med innvandrerbakgrunn er underlagt sosial kontroll når det gjelder parforhold, seksualitet og likestilling mellom kjønnene (s.14). Det er heller ikke stor forskjell i graden av sosial kontroll over unge innvandrere og innvandreres barn (andre generasjonsinnvandrere, i undersøkelsen kalt etterkommerpiker/gutter):

92% av etterkommerpikene er sosialt kontrollert, hvorav 39% i sterk grad og 53% i lettere grad av sosial kontroll.
84% av etterkommerguttene er sosialt kontrollert, hvorav 25% i sterk grad og 59% i lettere grad av sosial kontroll.

91% av innvandrerpikene er sosialt kontrollert, hvorav 36% i sterk grad og 55% i lettere grad av sosial kontroll.
79% av innvandrerguttene er sosialt kontrollert, hvorav 20% i sterk grad og 59% i lettere grad av sosial kontroll.

Det er hovedsakelig den nærmeste familie med søsken og foreldre og den utvidede familie med slektninger i Danmark og hjemlandet som utøver den sosiale kontrollen (s. 18 og 19). I tillegg inndras familiens umiddelbare omgangskrets. Til tross for at det primært er foreldre og brødre som utøver den sosiale kontrollen over danskfødte unge, er også øvrige slektninger involvert i kontrolleringen. På noen få områder er familiens omgangskrets/det etniske miljøet en viktig del av den sosiale kontrollen: overvåkning og når det gjelder å skjule kjærester.

Rapporten peker også på noen interessante mønstre i hvem som utøver hvilke former for sosial kontroll. Mannlige familiemedlemmer utsetter i høyre grad de unge for trusler om vold, mens kvinnelige familiemedlemmer i høyere grad er involvert i rykter, overvåkning og kontroll av mobiltelefoner, Pc`er og vesker eller lignende. Det er også primært de mannlige familiemedlemmene unge piker med innvandrerbakgrunn holder eventuelle kjærester skjult fra.

De unge kan også selv, tvunget eller frivillig, bidra til å opprettholde den sosiale kontrollen i familiene. De kan på en og samme tid være utsatt for sosial kontroll og utøve samme overfor andre. Ca. 5% av etterkommerne og 3% av innvandrerne svarer i undersøkelsen at de selv har utsatt søsken eller andre familiemedlemmer for forskjellige former av sosial kontroll. Dette dreier seg primært om unge menn/gutter og utøvelse av overvåkning, tvang og vold.

De unges svar i undersøkelsen viser for øvrig at mange av innvandrerne og etterkommerne deler holdningene som understøtter praksisen med sosial kontroll. Mens de fleste tar avstand fra at familien skal velge deres utdannelse og fremtidige ektefelle, mener over to tredjedeler at det er viktig at pikene er jomfruer ved inngåelse av ekteskap. Likeledes mener en tredjedel både innvandrer- og etterkommergutter at jenter og gutter ikke skal ha frihet til å gjøre de samme tingene.

Det er særlig blant guttene at man finner holdninger som understøtter den sosiale kontrollen. Dette står i skarp kontrast til etnisk danske unge og den forståelsen av unges rettigheter og muligheter som er gjeldende i det danske samfunnet. I realiteten betyr dette at de unge selv bidrar til å opprettholde sosial kontroll som norm og praksis ved å understøtte de verdier og holdninger som rettferdiggjør og muliggjør den.

Jyllands-Posten: Indvandrere styres hjemmefra

Les hele rapporten her.

Ung i 2011 – nydanske unges oplevelse af social kontrol, frihed og grænser er udarbejdet af Als Research på opdrag fra det daværende Ministeriet for Flygtninge, Indvandrere og Integration. Undersøgelsen har til formål at skabe viden om omfang og karakter af social kontrol blandt nydanske unge – og dermed at skabe et afsæt for bedre at kunne målrette igangværende og fremtidige indsatser på området. Undersøgelsen er gennemført i perioden september 2010 til august 2011.