Nytt

Håpet om at Utøya 22.07 skulle mobilisere ungdommen til stemmeurnene ved kommunevalget, gikk ikke i oppfyllelse, viser oppslutningen om kommunevalget på vel 62 prosent. Det på samme nivå som ved forrige kommunevalg, noe som betyr at ”hjemmesitterpartiet” på knapt 40 prosent fremdeles er ”Norges største”.

Norsk valgforskning viser at det er ungdommen som i størst grad sitter hjemme ved valgene og som gjør ”hjemmesitterpartiet” stort . Valgdeltagelsen for førstegangsvelgere er på om lag 30 prosent. Deltagelsen øker med alderen og når en topp like før pensjonsalderen før deltagelsen synker igjen.

Det er mange faktorer som virker inn på valgdeltagelsen hos folk, viser forskningen. Dess høyere utdanning man har, dess større er sjansen for at man legger en stemmeseddel i valgurnen. Folk med kunnskap om politikk, folk som er interessert og engasjert i politikk, deltar mer i valg enn de som ikke har disse egenskapene. Og de som ser det som en borgerplikt å stemme, stemmer oftere enn de som ikke ser det som noen plikt.

Det er et tydelig skille mellom de som har jobb og de som er arbeidsledige når det gjelder valgdeltagelse. De som har jobb, stemmer hyppigere enn de som mangler jobb. Hva slags jobb og hva slags inntekt betyr ikke så mye som dette skillet. De som har misstillit til politikerne og det politiske systemet stemmer ikke så hyppig som folk med slik tillit. Fremskrittspartiet er imidlertid et parti som har greid å mobilisere folk fra denne gruppen i valg, viser valgforskningen.

Også selve valgkampen har betydning for valgdeltagelsen, og her er det særlig tre faktorer som skiller seg ut. Det blir større valgdeltagelse dersom valgkampen tegner et skarpt skille mellom partiene, og dersom partiene er tydelig på sin egen politikk. Dersom det ligger an til at valget blir et tett løp mellom partier, mobiliseres flere velgere. Og hvis man er medlem i en sivil organisasjon, en fagforening osv., så hjelper det på valgdeltagelsen, viser norsk valgforskning.