Ikke bare har NRK satt betalingsfristen for lisensen til 31. juli, som fortsatt er ferietid for veldig mange mennesker i dette landet. Strafferenten på tilleggsgebyret for dem som ikke betaler innen fristen er på hele 279 %, noe som gir NRK en gevinst på rundt 95 millioner kroner bare i år!

Regnestykket er som følger: 1,8 millioner mennesker i Norge er tvunget til å betale NRK-lisens, noe som utgjør i overkant av 95% av statsinstitusjonens samlede inntekter. NRK bygger nesten hele sin virksomhet på lisenspenger. For dette året er NRK-lisensen 2477,52 kroner, 40 kroner mer enn året før. NRK ville riktignok hatt 80 kroner mer pr. snute, noe som ville gitt 144 mill ekstra i potten, men måtte nøye seg med halvparten- 70 mill. Vi betaler følgelig kr. 2478 kroner i år.

Det er to lisensterminer i året og to forfall, og to sett med strafferente på 279 %. Vips! Så har NRK langt på vei tatt inn det de ellers ville fått om lisensen hadde vært så høy som de egentlig ønsket. De over 90 millionene som kommer deisende under betegnelsen ”tilleggsavgift” ligger som en bekvem variabel i et budsjett NRK offisielt ikke har tatt med i den store sammenhengen. Så stor er NRK, så liten er du og jeg.

Av disse 1,8 millionene samfunnsborgerne som betaler sine høye lisens er det raskt mellom 15 % og 25 % som ikke betaler sin pålagte lisens innen tidsfristen. Siden første lisenstermin i år er 1. januar til 1. juni, med frist til 31. juli – kommer forfallet mens folket og landet ennå slumrer og sløver i feriemodus. Akkurat dette sløvhetsmomentet blir til en gullgruve for NRK: Alle dem som ikke rekker å få betalt sin lisens pr. 31. juli, vil med et par døgns buffer bli belastet med 279 % straffegebyr. Og stakkars den som ikke betaler!
Vegg i vegg med Lisenskontoret i Mo i Rana sitter en egen Namsmann i Statens Innkrevingssentral og legger på enda en tusenlapp og vel så det, for besværet det er å trykke på tastaturet et par minutter og drive inn pengene gjennom lønns- eller pensjonstrekk, eller utlegg i tilgjengelige verdier. Da er regningen gjennom på omkring 4 000 kroner. Da smeller det inne en betalingsanmerkning som kan parkere noen og enhver.

New Zealand, Belgia, Canada og India har for lengst gått over til å finansiere sin kringkastingsvirksomhet over årlige, faste poster på statsbudsjettet, og så er alt litt greiere og oversiktelig. Canada har faktisk tatt det som en selvfølge fra tidenes morgen.

Det vil si, om det nå fortsatt bør være hele 3 500 statsansatte i Norsk Rikskringkasting (NRK, noen kaller det Norsk Reprise-kringkasting) finansiert av det offentlige?

Behøver vi så mye svulstig statskringkasting? Nå får altså denne elefanten av en statlig institusjon inn nærmere 95 millioner kroner bare fordi folk sløver med innbetalingen av en lisens de ikke vil ha. Kanskje er det samme folket for sløvt til å forstå at de har mulighet til å protestere? I følge nettstedet DinSide.no oppgav 87 % av de spurte i en meningsmåling i fjor at de syntes kringkastingslisensen var alt for høy. Logisk sett får vi her følgende to slutninger, tett etter hverandre: 1) Norge sliter med en forvokst statlig kringkastings, som ødelegger mye av den vitalitet vi ellers kunne hatt dersom konkurransen mellom ulike aktører i etermedia kunne vært mer reell. 2) Folk er for likegyldige – kanskje for sløve – til å gjøre noe med det!

Roy Vega