Nytt

Som religiøs student ved universitetet i Oslo (UiO) kan du bli utskjelt og spyttet på, skriver Universitas. Studentavisen mener det kan skyldes det akademiske samfunnets generelt religionsfiendtlig natur, men det er påfallende at det bare er artikkelens jødiske intervjuobjekt som er blitt møtt av slik atferd.

Den tidligere studenten ved UiO, Anja Savosnick, er jødisk og studerte hebraisk, en utålelig kombinasjon for medstudentene på Blindern. Hun forteller at det var helt vanlig at medstudenter spurte henne om hun var jøde når de fikk vite at hun studerte hebraisk. Svarte hun ja ble hun skjelt ut og måtte stå til rette for Israel og hva landet foretar seg. – Jeg trodde Blindern skulle være et tolerant sted. Men det viste seg å være det stikk motsatte, sier hun til studentavisen.

Det var ikke bare medstudenter som reagerte med aggresjon på opplysningen om at Savosnick er jøde:

Natt til søndag, en time før skjenkestopp. I god studentånd er Anja Savosnick (23) ute på byen i Oslo med venninnene sine. Utenfor et utested i sentrum kommer en guttegjeng og begynner å snakke med jentene. Da det kommer frem at Anja er jøde, bryter helvete løs.

«Brenn i Auschwitz!» roper en av guttene og spytter etter henne.

Anja får så høre av guttene at hun ikke er ønsket på utestedet, og blir bedt om å gå. Hun forteller at det er slik hver gang hun går ut.

– Er det dette som er studentlivet? Når folk spør meg om hva jeg har studert, er jeg alltid fristet til å lyve, late som jeg er en annen. Alt hadde blitt så mye enklere da

I dag studerer Savosnick økonomi ved Høgskolen i Oslo, og trives langt bedre der. Hun har selv problemer med å forstå hvorfor det var så vanskelig å stå frem som jøde på Blindern, men tror det kan skyldes det sterke politiske miljøet ved universitetet:

– Kanskje er det fordi det er et så sterkt politisk miljø her og at det politiske engasjementet mot staten Israel blir tatt til et personlig nivå, rettet direkte mot meg som person.

Venner har advart henne mot å snakke om de vonde opplevelsene. Men hun vil ikke tie, ikke la seg knekke. Ved å fortelle håper hun at folk kanskje vil tenke seg om – innse at det ikke henger på greip at de skarpeste blant de unge, studentene, skal være de mest fordomsfulle.

– Man skulle tro oppgående mennesker visste bedre.

Universitas gjør seg også noen tanker om hvorfor studentene ved Blindern var så fiendtlige til en jødisk medstudent, og viser til at «store deler av det akademiske samfunnet har en religionsfiendtlig natur.»

Kan det være slik at Savosnick bare ble et offer for en generell religionsfiendtlighet ved UiO? Artikkelens øvrige innhold motbeviser en slik teori. Hverken den synlig muslimske Muzakar Amin, som ber fem ganger om dagen ved universitetets bønnerom, eller den katolske Kristine Gran Stiansen, som går til messe i universitetets kapell, forteller om noe lignende.

Gran Stiansen har riktignok hatt en ubehagelig opplevelse med det avisen kaller en «autoritær professor» i Paris, men ikke på Blindern. Men der også Gran Stiansen sier at det ikke er «bare og bare å reise seg opp foran faddergruppa og rope «hei, jeg er katolsk!»», forteller Muzakar at han opplever å bli godt mottatt av medstudentene som muslim. Mange på hans studium er religøse og nysgjerrige på hvordan det egentlig er å være muslim, skriver Universitas.

Savosnicks opplevelser ved UiO støttes for øvrig av funnene i den omstridte rapporten «Det kan skje igjen», hvor det bl.a. kommer frem alle — alle — de jødiske ungdommene komiteen har snakket med, er blitt krenket på grunn av sin jødiske bakgrunn, mens ingen — ingen — av de intervjuede muslimske ungdommene i samme forbindelse har opplevd noe tilsvarende. Til tross for dette og det faktum at Kunnskapsdepartementet nedsatte rapportutvalget som en direkte følge av at en NRK-reportasje om jødehat blant muslimer i Norge viste at skolen var en av de arenaer hvor jødehatet kom sterkest til uttrykk, valgte komitèen å sidestille jødehat med islamofobi for deretter å sette hovedfokus på sistnevnte.