Nytt

Den 16.desember var det en skolegudstjeneste som vakte oppsikt. Soknepresten i Ellingsrud kirke hadde planlagt at noen elever skulle lese Jesu fødselssfortelling fra Koranen.

Dette vakte mye oppmerksomhet. Ikke minst negativ oppmerksomhet fra foreldre og Frp’s Siv Jensen.

22.desember har flere ansatte i Groruddalens kirker, i hovedsak prester, skrevet et innlegg i Akers Avis hvor de forsvarer denne praksisen.

I kirkene i Groruddalen er det ikke noe nytt at det leses fra Koranen under skolegudstjenester, under tilstelninger ved skolene, for eksempel til jul, eller også under andakter i barne og ungdomsklubber rundt omkring. Barn, både kristne og muslimske, har bidratt i gudstjenester som deltakere i prosesjonen, lysbærere, tekstlesere og forberedere. Hittil har vi ikke mottatt negative reaksjoner på dette, men derimot mange positive, både fra lærere, elever og også fra frivillig engasjerte i menighetens barne- og ungdomsarbeid.

Soknepresten i Ellingsrud har etter vårt skjønn tilstrebet å lage en stedegen, fleksibel og involverende gudstjeneste som tar livsrealitetene i Groruddalen og i menigheten på alvor.

 

Hvordan er det med de muslimske menighetene i Groruddalen og Oslo. Leses det fra Bibelen under skolebesøk?

Har de muslimske menighetene tilstrebet noen stedegen gudstjeneste for ungdommer for å møte mangfoldet i Groruddalen og Oslo?

En annen ting det er grunn til å undre seg over er bruken av Koranen. Hvorfor er det ikke lagt inn elementer av andre religiøse bøker? I de fleste miljøer i Groruddalen er det et mangfoldig religiøst miljø, men det ser ut som om det er muslimer som markerer seg sterkest.

Når hørte vi om at julefeiringer ved skoler ble tonet ned av hensyn til hinduer? Det er muslimer som fremmer disse kravene. Historiene om dette er ikke vanskelig å finne i Groruddalen.

Det ser ut som om de vinner frem i kirken også, i mangfoldets og toleransens navn.

Det store spørsmålet i Groruddalen er » Hvorfor skal vi norske tilpasse oss de fremmede?» Dette er også en viktig faktor for den hvite flukten ut av Groruddalen.

De barna som kommer til skolegudstjenesten bringer med seg religiøs erfaring som er sammensatt og influert av erfaringer med flere religioner. Dette influerer selvsagt også trosuttrykk, språk, ritualer og liturgier. Etter vårt skjønn er det uungåelig og teologisk nødvendig å reflektere dette som kirke i Groruddalen. Med vår tanke på vår bakgrunn med med tusenårig enhetskultur i Norge er dette en helt ny situasjon. Soknepresten i Ellingsrud er an av mange kirkelige ansatte som tar på alvor det å være kirke i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Groruddalen med Østre Aker prosti er det sted i Norge som i størst grad er preget av dette mangfoldet.

 
Mange føler, med rette, at det er vi som blir utydelige i vårt uttrykk. Burde ikke kirken også se at den blir utydelig når den skal tilpassse seg på denne måten?

I møtet med sterke og stolte kulturer burde man stå for sine tradisjoner, ikke minst når det er disse kulturene som bokstavelig talt invaderer (med politikernes velvilje) våre områder.

Selv en som er uten kristen tro klarer å se at kirken i Groruddalen handler feil når de blander inn islam inn i kirken. Det er mange som frykter islam.

Resten av innlegget er en fortsatt forsvaring av rettferdighet og respekt i den flerkulturelle og mangfoldige Groruddalen, med Jesus Kristus i sentrum.

Hvorfor i all verden skal den kristne kirke blande inn den muslimske forestillingen av Jesus? Skal også kirken bli flerreligiøs akkurat som det forventes at vi innfødte skal bli multikulturelle?

De som har skrevet under er :

Ola Beisvåg, sokneprest i Grorud

Anne Berit Evang, Kapellan i Rødtvedt

Tone Marie Falch, sokneprest i sokneprest i Rødtvet

Normann Hurum, sokneprest i Haugerud

Leif Jørn Hvidsten, sokneprest i Furuset

Hilde Kirkebøen, diakon i Haugerud

Elisabeth Kjetilstad, kapellan i Høybråten

Hanne Kleveland, fung. sokneprest i Romsås

Svein Andreas, Lillejord kapellan i Furuset

Carsten Schuerhoff, kapellan i Haugerud

Jon Aalborg, vikarprest i Østre Aker

Silke Pahlke, trosopplæringsleder