Feature

Cinemateket er Oslos fineste kulturinstitusjon. Tid og erfaring lar en høste det beste i filmhistorien. Film blir ikke «gammel» og utdatert. De beste blir bare bedre med årene. The Sicilian Clan av Henri Verneuil fra 1969 er en slik film. Den har alt: god regi, godt plot, gode skuespillere og en filmscore av Ennio Morricone som sitter som et skudd. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe med film fra 60 og 70-årene som treffer på en annen måte enn dagens film. Det er noe med tempoet. Det er langsommere. Spenningen bygges opp, ligger under. I dag er handlingen mer utvendig, drevet.

Storhet forgår ikke. Alain Delon må dele scenen med flere: Jean Gabin og Lino Ventura. Men det er hans film. Delon hadde et helt spesielt ansikt, men det var ikke bare et slikt kvinner falt for, det var noe mer, og det var ikke opplagt at det var bare lett å være Alain Delon.

Dette er ikke bare mennenes film, selv om det er en gangsterfilm. Irina Demick er fantastisk som inngiftet i sicilianerfamilien. Hun er en type sex-ideal som har forsvunnet fra kulturen, til tross for at dette er en kvinnetype som har større sans for enn dagens åletrange guttekropper. Det er et enormt sprang mellom denne tiden – 1969 – og dagens kvinnekropp. Hvorfor blir det ikke problematisert? Har det betydning for synet på seksualitet og ekteskap?

På 60-tallet var det en modell som het Twiggy, hun var guttevakker. Det var hun som ble fremtiden, ikke Irina Demick, til tross for at Demick representerer det kvinnelige som menn tenner på. Tenner menn på guttekropper? Har dette noe å gjøre med den store rollen homofil sex skulle få? Hvor mye av dette er styrt? dvs. et resultat av målbevisst arbeid? Hvorfor har ikke menn protestert? hvorfor har kvinner funnet seg i å bli slanket vekk?

Prisen på DVD’er er for tiden latterlig lav. To timer fremgragende film koster bare en femtilapp og kjøper du den via Document.no får også vi inntekt av opplevelsen. To fluer i ett smekk.