Kommentar

Av Ragnar Ulstein

Av Oslo’s 73 ambassadar er det to som er mål for ein velkjent fredselskande flokk i Oslo. Dei to er ikkje ambassadane til Iran eller Sudan, ikkje Cuba og Sri Lanka, ikkje Kina og Russland. Eller Venezuela og Syria. Dei utvalde mål er ambassadane til to demokratiske statar, den amerikanske og den israelske ambassade.

Mellom ambassadane som det er fredfullt rundt, er dei som representerer ein aller annan type diktatur. Av grunnar som kan vere vanskeleg å forstå, marsjerer demonstrantar sjeldan mot ambassadar til land som Kina, der årets nobelprisvinnar sit i fengsel, eller mot Iran som praktiserer dødsstraff med steining, eller Egypt, der dei kristne kopterar blir forfølgde. Nei, den vanlege løypa går mot USA-ambassaden eller den israelske. Slik har protestflokken halde på i mange år.
Folkemordet i Sudan, som har gått føre seg i år etter år, har ikkje skapt trengsel framfor Sudans ambassade, okkupasjonen av Tibet heller ikkje framfor Kinas ambassade, ikkje den russiske framferd i Tsjetjenia, mot Russlands ambassade. Cubas overgrep i mannsaldrar mot opposisjonelle har ikkje drege protestungdommen til Cubas ambassade.

Verda er stor og her skjer hyppige overgrep i regi av despotiske styresmakter. At Iran held fram å dømme folk til døden ved steining, for at dei skal dø sakte, og at presidenten erklærer at staten Israel skal utslettast, fører ikkje til samanstimling framfor den iranske ambassade.
For demonstrasjonsgjengen er løypene til USA’s og Israels ambassader velbrukte. Det er så å seie normalen. Normalt også at NRK grundig dekker demonstrasjonane Det er ei slags symbiose. Ikkje slik at den eine – NRK – lever av den andre, men at NRK sørger for publisiteten for dei på gata, og held dei i live, og til gjengjeld får ferskt stoff til sendingane sine

I 1930-åra, da Hitler og Stalin kvar for seg hadde planar for sitt Europa, vart Storbritannia sett på som den sterkaste hindring. Derfor demonstrerte forvirra fredselskande ungdom fram for britiske ambassadar. Der var desverre ingen israelsk ambassade då, men der var jødar i Europa, som det også fanst planar for. Utan å ha staten Israels ”brotsverk” som påskot vart som alle veit, og mange har gløymt, 6 milllionar jødar til slutt drivne i døden.
I dag skjuler antisemitten seg som kritikar av Israel, derfor er løypa til Israels ambassade uvanleg hardtrakka

Det er betente tider.

Det kan tenkjast at midt i denne profesjonelt rasande protestflokken ved dei to ambassadane skjuler det seg ein og annan terrorist som vil observere sitt mål. Det er vel slike den amerikanske ambassaden gjennom sine lokalkjente norske expolitifolk ser etter. Ambassaden har god grunn. Al Quaidas folk sprengde i 7. august 1998 dei to amerikanske ambassadane i Kenya og Tanzania i lufta, med store tap av menneskeliv.
Oslo’s.demonstrasjonsgjeng – er gamle kjente for amerikanarane og for oss, takka vere norsk fjernsyn..
Alle aviser veit kva folk ambassaden er på vakt mot., NRK’s dyktige medarbeidarar veit det. Utanriksminister Jonas Gahr Støre veit, NUPI-direktør Jan Egeland veit. Men alle let som dei ikkje veit, og er sjokkerte.
Dette er i sanning betente tider..
Som tidene var i 1930-åra. Ikkje så få av dei som då skulle vite, skapte tvert om mistru til Storbritannia, den makt som skulle berge oss om vi kom i ulykke. Nå er USA i førarstolen, og har lenge vore det fremste terrormål. Men USA, som ein flokk nordmenn elskar å hate, ,er den makt som skal berge oss, om landet vårt på nytt kjem i nød.

Ragnar Ulstein