Kommentar

I likhet med de fleste andre land har Italia også opplevd en betydelig økning i arbeidsledigheten som følge av de globale nedgangstidene. Ikke desto mindre er det en stadig økende mangel på bestemte typer arbeidskraft. En rapport offentliggjort av håndverksindustriens arbeidsgiverforening som er omtalt av nyhetsbryået ANSA, viser at det står ca. 150.000 jobber ledige som det ikke finnes brukbare kandidater til, et tall som omtrent svarer til økningen i ungdomsledigheten etter at krisen satte inn for to år siden, og som vil øke etterhvert som eldre arbeidstagere går av med pensjon.

Blant de yrkene det er tale om finner man murere, montører, snekkere, skreddere, bakere, konditorer, kokker, frisører og skjønnhetspleiere. Det er også mangel på sykepleiere, hotellstuepiker og serveringspersonell, i mindre grad også mekanikere og rørleggere, samt ufaglært manuell arbeidskraft.

Det er derimot stor ledighet blant nyutdannede fra universitetene. Italia har dermed høstet fruktene av en nærsynt politikk landet har ført de siste årene for å kamuflere arbeidsledigheten. Ved å åpne universitetene for hærskarer av personer som normalt ikke ville etterstrebet et skrivebordsyrke, har man endt opp med en klasse av akademikere som vanskelig kan finne sin plass i en nokså tradisjonell industri- og serviceøkonomi, som bare unntaksvis har nytte av den kompetansen universitetene i heldigste fall produserer.

Man hadde nok trodd at folk med naturvitenskapelig bakgrunn skulle ha kunnet bidra til mer til etablering i den høyteknologiske sektoren. Til en viss grad har det skjedd, men på grunn av begrensede karrièremuligheter pakker svært ofte unge realister kofferten og drar til USA, hvor de tas imot med åpne armer, gitt at deres kompetanse passer som hånd i hanske der.

Det såkalte økonomiske mirakelet som Italia opplevde etter den annen verdenskrig, kunne man et stykke på vei takke landets tallrike tekniske fagskoler for, som med basis i lange tradisjoner produserte dyktige teknikere og håndverkere. På enkelte områder er da Italia også verdensledende, som f.eks. produksjon av industriroboter, en disiplin som vel så mye krever praktisk sans som akademisk utdannelse.

Med velstandsøkningen mistet de praktiske yrkene mye av sin status, og da det ble mulig å skaffe seg lønn og skrivebord med papirer fra universitetet i hånden, sviktet rekrutteringen til yrkene som det i dag altså er stor mangel på. Slik gikk man i løpet av en generasjon fra å være et overveiende praktisk og produserende folk til langt på vei å bli et kollektiv av virkelighetsfjerne teoretikere.

Skrivebordet begynner etterhvert å fremstå som en urealistisk mulighet for den som hverken er best i klassen eller har mektige venner, men det gjenstår å se om dette vil påvirke de unges veivalg. Jo før det skjer, jo bedre.

Les også

-
-
-
-
-

Les også