Poesi

Jernnetter nærmer sig.
Stivnet står skogen og bier.
Stivnet står tausheten
over de langsynte lier,
over de stirrende tjern.
Alt som kan gløde, det gløder,
langs ensomme stier,
bærer sin høst som en byrde
av glødende jern.

Bærer du jernbyrd mitt land?
Over glødende esser
driver det skodde som virøyk
mens høstvinden messer.

Jernnetter melder sig,
mørket med isgufs av døden.
Tunge er jernene,
svarte og kalde. Men gløden
bor i all brennende ånd.
Selv gløder ånden sin byrde
og selv må den bære
jernbyrden – kanskje til døden,
som løser dens bånd.

Bærer du jernbyrd mitt land?
Er det kongsblod som ulmer,
brenner som flammende purpur
der blodåren svulmer?

Bærer du jernbyrd mitt land?
– Som en kongsmor, din like,
bar dette brennende purpur
for retten til riket?

Gunnar Reiss-Andersen Kampdikt fra Norge 1940-1943

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også