Av Kas­per Støv­ring

Der har netop været afholdt valg til Rigs­da­gen i Sve­rige, hvor Sve­ri­ge­de­mo­kra­terne som bekendt blev valgt ind. Behand­lin­gen af par­tiet i løbet af valg­kam­pen har ellers været beskæm­mende. Ikke nok med, at en af par­ti­ets repræ­sen­tan­ter blev over­fal­det; stats­mi­nis­ter Fred­rik Rein­feldt udtrykte til­med for­stå­else for det: par­tiet har jo selv været ude om det.

Den venstre­ra­di­kale oppo­sition har også for­hindret par­tiet i at afholde valg­mø­der: Vold og trus­ler beta­ler sig åben­bart. Der­til kom­mer, at par­ti­ets valg­vi­deo er ble­vet bort­censure­ret, par­tiet er ble­vet ude­luk­ket fra debat­terne, og med­lem­mer er ble­vet stig­ma­tise­rede som natio­na­lis­ter, racis­ter, nazis­ter, ja, fort­sæt selv ræk­ken af skælds­ord.

Det er efter min mening yderst ska­de­ligt. For når poli­ti­kere dæmo­ni­se­res som onde men­nesker, anses det også for legi­timt at over­falde dem. Kort sagt: Når poli­tik omdan­nes til moral, begyn­der vol­den. Og den offent­lige poli­tiske kul­tur i Sve­rige er for længst øde­lagt af mora­lisme.

ANNONSE

Mod­stan­dere, ikke fjen­der

Men måske er kul­tu­ren i Sve­rige ved at blive nor­ma­lise­ret efter søn­da­gens valg. Måske vil Sve­rige med tiden få en kul­tur som i Dan­mark, hvor man ikke over­fal­der, men der­imod ind­op­ta­ger afvi­gende strøm­nin­ger i det demo­kra­tiske sys­tem.

Det afgø­rende er jo, at man i den poli­tiske kul­tur ikke kon­fron­te­res med fjen­der. Man bekæm­per der­imod lidenska­be­ligt sine mod­stan­dere, men på et fæl­les demo­kra­tisk værdi­grund­lag base­ret på prin­cip­per om fri­hed, fris­ind og lige­vær­dig­hed. Her bør ingen betrag­tes som ikke-stue­rene.

I den poli­tiske kul­tur er vi ikke gode og onde men­nesker, men netop mod­stan­dere, der kun afli­ves sym­bolsk ved hjælp af argu­men­ter. Poli­tiske mod­stan­dere sår ald­rig tvivl om de andres ret til at frem­komme med deres syns­punk­ter, også de ube­ha­ge­lige, netop fordi kon­sen­sus i et leved­yg­tigt demo­krati alene går på ram­men for debat­ten.

Hvis man der­imod omdan­ner poli­tiske pro­ble­mer, som f.eks. ind­vand­rin­gen, til moralske pro­ble­mer, så gøder man grun­den for kon­flik­ter, der ikke kan løses gennem for­hand­ling inden for ram­merne af den demo­kra­tiske kul­tur.

Hvis moral domi­ne­rer den offent­lige debat, bli­ver det ganske enkelt vans­ke­ligt at kana­li­sere de poli­tiske lidenska­ber ind i det demo­kra­tiske sys­tem for der­ved at tæmme og nyt­tig­gøre dem. For den moralske fjende er netop en abso­lut fjende, der i sidste instans skal uds­let­tes.

Poli­tisk kor­rekt­hed skær­per kon­flik­terne

Når det libe­rale demo­krati med en vel­fun­ge­rende poli­tisk kul­tur har vist sig leved­yg­tigt, skyl­des det netop, at det for­mår at ind­op­tage udenom­spar­la­men­ta­riske strøm­nin­ger. Det er lykke­des at mobi­li­sere de poli­tiske lidenska­ber med hen­blik på at træffe beslut­nin­ger inden for demo­kra­ti­ets ram­mer.

Men det er netop dette, der vir­ker så skræm­mende på de svenske mora­lis­ter. Natio­nale lidenska­ber, kon­flik­ter om udlæn­dinge og Sve­ri­ge­de­mo­kra­ter­nes popu­lisme ses som noget far­ligt, der truer den poli­tisk kor­rekte kon­sen­sus.

Men man kan og bør ikke for­trænge de poli­tiske kon­flik­ter. For det for­trængte ven­der som bekendt til­bage i dæmo­nisk skik­kelse. Vi vil i så fald få en øde­læggende moralsk kamp mel­lem abso­lutte positio­ner ude på de eks­treme fløje.

Så til trods for den svenske elites pæne hen­sig­ter om at ind­dæmme eks­tre­mis­men, med­vir­ker den i vir­ke­lig­he­den til at skærpe kon­flik­terne mel­lem hade­fulde fjen­der.

En udgangs­bøn for Sve­rige

Poin­ten er, at kon­flik­ter mel­lem poli­tiske par­tier ikke for­hind­rer dia­log og kom­pro­mi­ser. Min udgangs­bøn for Sve­rige lyder der­for:

Lad os ikke få mindre, men mere kon­fron­ta­tion mel­lem demo­kra­tisk legi­time mod­stan­dere og en for­døm­melse af anti­par­la­men­ta­riske strøm­nin­ger, der med vold for­lø­ser deres påstå­ede moralske pri­vi­le­gium.

Dette ind­læg blev i dag bragt som ugens ind­læg i “Kan­ten” på Dan­marks Radios P1

Kas­per Støv­ring er for­fat­ter, fore­drags­hol­der og fors­ker i kul­tur og lit­te­ra­tur. Han har utgitt flere bøker, blant andre Bli­vende ver­dier og Det etiske kunst­værk. Støv­ring har hjem­me­si­den Kulturkritik.dk, er med­skri­bent på nett­si­den Nomos og har fast spalte i Jyl­lands-Pos­ten, der han skri­ver om kul­tu­rens avgjø­rende betyd­ning i aktu­elle kon­flik­ter nasjo­nalt såvel som inter­na­sjo­nalt.

Artik­ke­len Får Sve­rige en nor­mal poli­tisk kul­tur? ble første gang pub­li­sert i Jyl­lands-Pos­ten 22. sep­tem­ber 2010, og er gjen­gitt med for­fat­te­rens venn­lige til­la­telse.

Støv­ring er for øvrig aktu­ell med boken Sam­men­hængs­kraft, som utkom på Gyl­den­dal denne uken.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Space­manS­piff

    Godt poeng!

    Den poli­ti­ker­for­rak­ten vi har sett i de siste tiårene bun­ner jo ut i at man rett og slett ikke har noe sær­lig valg­mu­lig­he­ter. Man kan velge parti, men det poli­tiske spek­te­ret er like­vel ganske smalt. Ved å få mer kon­fron­ta­sjo­ner i poli­tik­ken vil det også med­føre at folk igjen begyn­ner å enga­sjere seg. Kon­sen­sus­lin­jen som man har søkt både i Sve­rige og i Norge (med f.eks “klima­for­li­ket”) med­fø­rer jo at folk rett og slett ikke har noe valg. Hva er da vit­sen med å stemme? 

    Da ser man andre måter å utrykke seg på, som f.eks stem­ming med føt­tene som vi ser mange ste­der.

  • sverres.myopenid.com

    Det blir nok en stund før Sve­rige får en nor­mal poli­tisk kul­tur. Om det da blir noe av i det hele tatt.

    Hva som får meg til å tvile er krys­tal­li­sert i en artik­kel jeg nettop leste på Sve­ri­ges Tele­vi­sions nett­si­der, skre­vet av for­fat­te­ren Bir­gitta Sten­berg med tit­tel “Svensk fascism nu star­kare en når Hit­ler levde”. Så der går ikke brun­bei­sin­gen ut på at inn­vand­rings- og islam­kri­tikk er som tredve­åras fascisme, det er verre! 

    Juve­len i kronar­tik­ke­len er for­kla­rin­gen på hvor­for det er krig, for­mo­dent­lig­vis i Afgha­ni­stan og Irak, her og der og mel­lom oss og dem. Jo, det er fordi våpen­pro­du­sen­tene tren­ger å selge sine pro­duk­ter…

    Kas­per Støv­rings bekym­ring over eks­tre­misme er helt legi­tim, men i Sve­rige er etab­lis­se­men­tet alle­rede eks­tremt. Det er ikke Sve­ri­ge­de­mo­kra­terna, men etab­lis­se­men­tets reak­sjo­ner mot dem som er eks­tre­misme. Inn­vand­rings­po­li­tik­ken er eks­trem. Det er eks­tremt av en stats­mi­nis­ter å unn­skylde at lov­ly­dige poli­tiske mot­stan­dere blir fysisk angre­pet. Det er hva man ven­ter seg fra Robert Mugabe, ikke Sve­ri­ges stats­mi­nis­ter. Men det har fak­tisk kom­met dit­hen at Rein­feldt bru­ker Mugabe-reto­rikk.

    Ja, det er eks­tre­mis­ter mot mode­rate, men eks­tre­mis­tene er de som sty­rer lan­det! Og de gjør i møte med reell oppo­si­sjon bare vondt verre. Så kon­flik­ten i Sve­rige vil i over­skue­lig fram­tid skjerpes, ikke bedres. Og det gjør meg vondt å se.

    http://svtdebatt.se/2010/09/svensk-fascism-nu-starkare-an-nar-hitler-levde/

  • Jan Hår­stad

    @Sverres: multi­kul­tura­lis­men er filo­so­fien til ver­dens glo­ba­lis­ter (se En ver­den- web­ben i Norge) på samme måte som tysk nazisme og ita­li­enske fascis­ter hadde sine krys­tall­klare Wel­tan­schau­un­gen.

    De inter­na­sjo­nale glo­ba­lis­tene står ikke noe til­bake for nazis­ter og fascis­ter i hen­syns­løs fana­tisme for å gjen­nom­føre sitt pro­gram om One World Order. Å tro noe sånt ville være en håp­løs ønske­tenk­ning.

    Det som er inter­es­sant er at Sar­kozy i Frank­rike har brutt med glo­ba­lis­tene på to punk­ter; bur­ka­lov­giv­nin­gen og sigøy­ner­nes repa­trie­ring til Øst­Europa.

    Det nye er da at Glo­ba­lis­tene ikke bare har slike folk som Jørg Haider(død) og Pim Fortyn(død) som fien­der samt Geert Wilders(levende)
    og Jimmy Åkeson(levende), men også stats­mi­nis­te­ren i Frank­rike. Sar­kozy er alle­rede moden for å taes ned. Det han gjør, som med­lem av glo­ba­lis­mens ver­dens­elite, er å betrak­tes som høy­for­ræ­deri. Han vil få advars­ler. Såfremt han ikke adly­der disse er hans dager som stats­mi­nis­ter i Frank­rike talte.

    Glo­ba­lis­tene har to våpen å sette inn i Norden:1) ideologisk,politisk og medial ter­ror mot alle som ikke er poli­tisk kor­rekte.
    2) bygge opp AFA,Revolusjonære Fronten,Rødt etc
    som vol­de­lige storm­trop­per som skjæ­rer opp mot­stan­dere med kniv eller ban­ker dem opp på gatene.

    (Vil Pluto ta kon­takt med janhaarstad@hotmail.com)

  • Dr.T

    Juve­len i kronar­tik­ke­len” er fak­tisk det jeg er mest enig i. Det er utal­lige kon­spi­ra­sjons­teorier om indu­stri­ens og ban­ke­nes rolle som lob­by­is­ter for kri­ger opp gjen­nom tidene, og det kan ikke være mye tvil om at det er hold i mye av dette. 
    Det er ikke mange i Locheed, Sikor­sky, Grumman,etc. som stemte på Obama, han ville jo ta leve­brø­det fra dem. Unø­dig bekym­ring, viste det seg å være.

    Øko­no­miske incen­ti­ver fin­nes såvisst for å gå til krig i Irak og Afga­nistan.
    Olje­sel­ska­per, og Pen­ta­gons hoff­le­ve­ran­dø­rer er mek­tige, og de øns­ker å tjene pen­ger.

    De som tror at kri­gen i Irak hand­ler om olje har helt rett, men de som tror at USA som nasjon skulle ha øko­no­miske inter­es­ser tar feil.
    Det er frem­ti­dige ame­ri­kanske skatte­be­ta­lere som må betale for kri­gen, en kost­bar krig for en sta­dig fat­ti­gere nasjon.

    Artik­ke­len som sådan er som ven­tet av en for­fat­ter. Uan­sett hvor lynende itel­li­gent, ana­ly­tisk og vel­skri­vende for­fat­tere er, så skal de på død og liv til­høre venstre­si­den.

  • sverres.myopenid.com

    Jan Hår­stad og Dr.T har begge for­kla­rings­mo­del­ler hvor begi­ven­he­ter ses som styrt av kalk­u­le­rende inter­es­ser i bak­grun­nen. Mørke kref­ter. Kan­skje de har rett, de har ihvert­fall del­vis rett når de beskri­ver begi­ven­he­tene.

    Men kan vi, som Hår­stad i det minste kom­mer nær å si (og jeg bekla­ger om han ikke mener dette), tro at glo­ba­lis­tene bevisst kon­spi­re­rer til å bygge opp vol­de­lige anti­de­mo­kra­tiske beve­gel­ser? Hva skulle få oss til å tro at det har seg slik? At det fin­nes slike beve­gel­ser er ikke nok, hel­ler ikke at deres gjø­ren kan tjene glo­ba­lis­tene gjen­nom eli­mi­ne­ring av mot­stand. Hvor­dan vet vi at det ikke hel­ler dreier seg om for­skjel­lige og i utgangs­punk­tet ure­la­terte inter­es­ser hvor den ene fin­ner den andre nyt­tig og lar den ture fram? I saken det dreier seg om, nem­lig vold mot Sve­ri­ge­de­mo­kra­terna vil det si at etab­lis­se­men­tet gir det grønt lys fordi de har mis­tet gang­sy­net og i panikk bare vil knuse SD. En for­vir­ret, skit­ten og vol­de­lig dyna­mikk uten plan. Hva skulle få meg til å tro at det er noe mer?

    Dr.T vil ha det til at penge­makta står bak kri­ger slik at de kan tjene på dem. Ja, det kan virke slik fordi det fin­nes all­tid krigs­pro­fi­tø­rer. Men det betyr ikke at de star­tet kri­gen. Det var ikke penge­makta som angrep Polen i 1939. Det var ikke Wall Street som angrep Pearl Har­bour. De står hel­ler ikke bak 9/11-angrepene, som var begyn­nel­sen på kri­gen i Afgha­ni­stan. Når kri­gen først er i gang tje­ner de rik­tig­nok pen­ger på den. Men det gjør dem ikke til kri­gens årsak. 

    Du har rett i at mange kri­ger dreier seg om res­sur­ser som olje eller areal, men de kan ikke der­med auto­ma­tisk til­skri­ves penge­maktas inn­fly­telse. Midt-Østen kon­flik­ten for eksem­pel, er om areal, men det er av grun­ner som sik­ker­het, ideo­logi, reli­gion og ikke pro­fitt.

    Til slutt mis­ten­ker jeg at denne for­skjel­len mel­lom dere og meg kan til­skri­ves for­skjel­lige livs­an­sku­el­ser. Hvor dere ser et møns­ter ser jeg et kaos, for å si det grovt. Vi men­nesker er dre­vet av all slags under­lige moti­ver og begår sta­dig tab­ber. Vi er bare del­vis dre­vet av rasjo­na­li­tet og det rasjo­nelle i oss er i min opp­fat­ning svært opp­skrytt. Der­for tror jeg dere går for langt i å til­skrive begi­ven­he­ter rasjo­nelle grun­ner hvor det egent­lig bare er vilt, kao­tisk, for­vir­ret og bru­talt liv.

  • Jan Hår­stad

    @Sverres: pro­ble­met jeg nå har er at hver gang jeg har brakt på bane øns­ket om at his­to­rien om glo­ba­lis­men må stu­de­res, så har jeg fått vite at jeg dri­ver med kon­spi­ra­sjons­teorier. Som jeg skrev for­le­den dag; det man dri­ver med på docu­ment er å dia­gnos­ti­sere syk­dom­mens sym­pto­mer, men ikke syk­dom­men. Så lenge dette er tilfellet,kommer man ikke videre i erkjen­nelse.

    Glo­ba­lis­mens his­to­rie star­tet på 1920-tal­let og skjøt ny fart etter annen ver­dens­krig og ned­felte seg i doku­men­tene på UNESCOS kon­fe­ranse i 1983:
    “The par­ti­ci­pants regar­ded THE NEW WORLD ORDER as a rec­og­nized concept,developing but IRREVERSIBLE,which would be estab­lis­hed stage by stage….

    På side 10 gjør en anse­elig del av del­ta­gerne gjel­dende at: ” the efforts to estab­lish a new world infor­ma­tion and com­mu­ni­ca­tion order in sta­ges could not be sepa­rated from the efforts to pro­mote A NEW INTERNATIONAL ECONOMIC ORDER.”

    Det store øye­blik­ket for å vir­ke­lig rea­li­sere Glo­ba­li­se­rings- pro­sjek­tet kom med Papa Bush berømte “new world order” tale i Kon­gres­sen i 1991.

    På dette temaet fin­nes det ingen hemmeligheter,alle fakta lig­ger midt i dagen for den som tør se – noe man ikke gjør. Det er bare å gå inn på web­bene og starte å lese his­to­rien om Coun­cil of For­eign Relations,The Tri­la­te­ral Commission,The Royal Insti­tute of Inter­na­tio­nal Affairs,etc

    Apro­pos Sve­rige så er Carl Bildt en av de aller største skik­kel­sene på glo­ba­li­se­rings­sce­nen.
    Hos Nar­ve­sen kan du kjøpe For­eign Affairs og lese vilke nye pro­sjek­ter de har på gang. En kan få den fore­stil­ling at når det gjel­der kapi­ta­lis­mens utviklingshistorie,så tror enkelte her at kapi­ta­lis­men idag er slik den var i 1960.Det er altså et halvt århundre siden.

  • Pluto

    Jan Hår­stad har her så defi­ni­tivt rett hva gjel­der kjer­nen i det han her anfø­rer!

    Og han nev­ner gode eksemp­ler for å belegge sine påstan­der, for mye er fak­tisk offent­lig til­gjen­ge­lig. Ofte er det så i poli­tik­ken, at det aldri er direkte lin­jer til for­skjel­lige hen­del­ser. De styres altså ikke bevisst innen en “kom­mando­struk­tur” – ver­ken hem­me­lig kon­spi­ra­to­risk eller åpent for den saks skyld. Men de mange pro­kla­ma­sjo­ner om hva man ”bør” gjøre, for å få ”en fre­de­lig utvik­ling” etc. er der i fullt mon. Og EU sine ”direk­tiv” og Euro­pa­rå­dets eks­treme ”for­slag” er vik­tige førin­ger for den makt­po­li­tiske elite. Og hvem av oss vil vel ikke ha ”fred og frem­skritt” egent­lig. Spørs­må­let blir vel da sna­rere om hvem, som set­ter disse betin­gel­ser og hvem som er pre­miss­le­ve­ran­dø­rer, og er de i såfall tro­ver­dige?! For del­vis skjulte makt­po­li­tiske agen­daer er his­to­rien full­stap­pet av.

    Grun­net disse auto­ri­ta­tivt frem­førte ret­nings­lin­jer, skjer ofte den videre­førte poli­tik­ken ”av seg selv” (som hys­te­riet og den påføl­gende vol­den i Sve­rige for eks.), og så lar de tone­an­gi­vende dette skje, ute å sette foten ned – hver­ken poli­tisk eller moralsk. For mål­set­nin­gen er vik­ti­gere, enn at noen få ”blør” grun­net den. Slik kan man altså “styre” poli­tik­ken, UTEN å styre den. Masse­inn­vand­rin­gen KAN stoppes, men det øde­leg­ger pro­sjek­tet og den fikse ide om det fler­kul­tu­relle sam­funn, hvor målet jo er en total opp­blan­ding av folke­slag og kul­tur, for den ende­lige løs­ning på ”nasjo­nal­stat-pro­ble­ma­tik­ken”. Og nota­bene; Dette skjer bare innen­for de indo­euro­pe­isk befol­kede områ­der, som Europa, Aust­ra­lia og Ame­rika. INGEN arabiske/muslimske land, eller Asias stolte nasjo­ner, er med på dette apo­ka­lyp­tiske eks­pe­ri­ment! DER er multi­kul­tu­rens gal­skap noe uhørt. Som seg hør og bør, vil jeg til­føye. Og på det afri­kanske kon­ti­nent, sak samme.

    Og masse­me­dias norm­løs­het og moral-etiske hold­ning­løs­het, er sig­ni­fi­kant for til­stan­den, her i Nor­den. Og pro­fittenk­nin­gen er ene­rå­dende, “fint” utøvet og pro­mo­tert av mer eller mindre røde jour­na­lis­ter. Børs og marx­is­tisk kate­dral fun­ge­rer fint sam­men, så lenge inter­na­sjo­na­lis­mens blå-røde trå­der flet­tes sam­men i en abso­lu­tisme. “Alt hen­ger sam­men med alt” sa den matri­ar­kalske AP-moder Gro Har­lem Brundt­land i sin tid. Og som en mange­årig Bil­der­berg-besø­kende gjest vet hun i alle fall det – hva gjel­der dette her­væ­rende tema!

    Den årlige Bil­der­berg­kon­fe­ran­sen, kan man lese om her; http://no.wikipedia.org/wiki/Bilderberg-gruppen

    På orga­ni­sa­sjo­nen “En Ver­den” sin infor­ma­sjons­side i Norge, står bl.a. føl­gende;

    — “Én Ver­dens vik­tigste opp­ga­ver nå og i de nær­meste år er å:

    * Arbeide for fred i FNs regi.

    * Arbeide for en ver­den som byg­ger på respekt for men­neske­ret­tig­he­tene og vårt miljø gjen­nom bin­dende inter­na­sjo­nale ved­tak og opp­føl­ging av disse.

    * Arbeide for en ord­net og kon­trol­lert over­gang til et ver­dens­sam­funn som byg­ger på inter­na­sjo­nal lov.

    Én Ver­dens akti­vi­tet er ret­tet inn mot stu­dier av ulike regio­nale kon­flik­ter, utgi­velse av med­lems­bul­le­tin, møter og semi­na­rer om ver­dens­fø­de­ra­lisme, FN og men­neske­ret­tig­he­ter, opp­byg­ging av demo­kra­tiske retts­sta­ter i Øst-Europa og Bal­ti­kum, samt del­ta­gelse i sam­ar­bei­dende orga­ni­sa­sjo­ners akti­vi­te­ter. Vi sam­ar­bei­der blant annet med FN-sam­ban­det og Folk og For­svar.

    Én Ver­den er til­slut­tet World Federa­list Move­ment (WFM). WFM er en inter­na­sjo­nal, tverr­po­li­tisk og uav­hen­gig orga­ni­sa­sjon med 23 med­lems­or­ga­ni­sa­sjo­ner i 21 land. WFM har kon­sul­ta­tiv sta­tus i FN. WFM arbei­der for:

    Et inter­na­sjo­nalt retts­sam­funn med basis i folke­ret­ten

    Et sterk og demo­kra­tisk FN med myn­dig­het til å treffe bin­dende avgjø­rel­ser i tvis­ter mel­lom sta­ter

    Et glo­balt sam­ar­beid i én demo­kra­tisk føde­ral enhet under ledelse av FN som det ende­lige mål.” —

    ——–

    Så slik er altså denne orga­ni­sa­sjo­nen sine mål, og under kan man videre stu­dere dette feno­men – fra vir­ke­lig­he­ten ver­den;

    På Wiki­pe­dia kan man her; http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89n_Verden

    Og på deres egen hjem­me­side her; http://www.enverden.no/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1

    I orga­ni­sa­sjo­ne­nes råd sit­ter bl.a. som Pre­si­dent Odd Einar Dørum V, Vise­pre­si­dent Knut-Roger Ander­sen AP, og Råds­med­lem­mer som Thor­vald Stol­ten­berg AP, Inge Løn­ning H og Jan Tore San­ner H – for å nevne noen. På Wiki­pe­dia kan man altså vel stu­dere denne “over­na­sjo­nale” orga­ni­sa­sjon, som det ikke akku­rat skri­ves så mye om i den “åpne, frie presse”, her til lands. Men inn­fly­telse har den – på tvers av poli­tiske skille­lin­jer. – Kan man bare avise dette som en “kon­spi­ra­tiv tenk­ning”?! Vel, sta­tut­tene taler for seg, og også det fak­tum, at her er parti­po­li­tik­ken fra­væ­rende som en “hind­ring” for sam­ar­beide, hva gjel­der målet om en ver­dens­re­gje­ring.

    Denne orga­ni­sa­sjo­nens mål­set­ning om nasjo­nal­sta­te­nes opp­he­velse, og et ”ver­dens for­ente nasjo­ner”, sam­let til EN for­ent ver­dens­stat, sam­men­fal­ler helt med marx­is­te­nes mål­set­ning om nasjo­ne­nes avskaf­felse, altså en pro­le­tær ver­den hvor vi alle kun skal være arbeids-robo­ter og sjel­løse kon­su­men­ter, blot­tet for nasjo­nal sær-egen­art, tra­di­sjo­ner, iden­ti­tet og kul­tur. Her møtes kos­mo­po­lit­tene i en basal sam­for­stand, hva gjel­der mål, selv om veien og mid­lene dit er for­skjel­lige.

    Bil­der­berg-grup­pen har årlige møter, luk­ket for all­menn­he­ten. Der leg­ges stra­te­gien både øko­no­misk og poli­tisk, og som det all­tid heter; ”Løse pro­ble­mene som glo­ba­li­se­rings­pro­ses­sen ska­per” – på veien mot den glo­ba­li­se­rin­gen de selv til­stre­ber. Hadde dette vært hjerne­dødt tanke­spinn fra fan­tas­ter, hadde jeg vært evig glad. Men slik er det nok ikke. His­to­risk så har man så ofte sett, hvor­dan men­nes­ket kan være sin egen ver­ste fiende. Så får vi alle finne ut av hva som er rett og hva som er galt. På Docu­ment og på andre seriøse fora, er man godt i gang. Men­neske-ret­tig­hets­kam­pen for beva­relse og over­le­velse som folk og nasjon, er nok en evig­va­rende pro­sesss, men det er en annen skål… Men nu lever vi i eks­tre­mis­mens tids­al­der, så – bare ikke la oss helt forgå! Det er saken kjerne nu.

    Takk for opp­merk­som­he­ten.

    Pluto

    (Ps; Jan Hår­stad, du vil høre fra meg.)