Nytt

Det gir asylgrunn i Norge å tilhøre en radikal islamistisk gruppe som er forbudt i vedkommendes hjemland. Seks medlemmer av den ekstreme gruppa Hizb ut-Tahrir har fått asyl de siste årene, kan Aftenposten fortelle. At Norge dermed kan komme til å gi beskyttelse til ekstremister som begynner sin aktivitet på norsk jord, ser ikke ut til å ha streifet myndighetene.

Myndighetene må være klar over at flere av de ekstreme islamistiske gruppene ikke bare slåss mot hjemlandets myndigheter. Deres hovedfiende er Vesten. Likvel har UDI og Utlendingsnemda som policy at disse har rett til asyl.

I oktober 2003 fikk to brødre av uigursk opprinnelse medhold i klagen på asylavslag hos Utlendingsnemnda (UNE) og opphold i Norge. Begrunnelsen var at uigurene fra Sentral-Asia risikerte forfølgelse på grunn av sin tilknytning til den radikale islamistiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir.
Siden da har minst fire andre islamistmedlemmer fra samme område fått opphold, viser en gjennomgang Aftenposten har foretatt av klager som har vært behandlet i nemnda. Én av de seks fikk opphold fordi han greide å overbevise UNE om at han virkelig hadde vært aktiv for Hizb ut-Tahrir i hjemlandet.
Bakgrunn fra islamistbevegelser kan nemlig i seg selv være grunn til å få opphold i Norge.

Hvordan rimer dette med oppgaven Politiets Sikkehetstjeneste har med å avverge terror på norsk jord? Saken om uiguren Mikael Davud og uzbekeren David Jakobsen og kurderen Shawan Sadek Saeed Bujak forteller sitt tydelige språk. Men det later til at innvandringsmyndighetene ikke ser den dimensjonen: Norge importerer et terrorproblem fordi det vil være generøs og humanitær stormakt.

UNEs informasjonssjef Bjørn Lyster bekrefter at fare for forfølgelse og tortur overgår alle andre hensyn, også sikkerhetsmessige. Men i tilfeller med medlemmer av radikale grupper gis det beskjed til PST om vedkommende.

– Utlendingsnemnda vurderer om de risikerer forfølgelse eller umenneskelig behandling i hjemlandet på grunn av sin religiøse eller politiske overbevisning, sier informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE. Han påpeker at i en av de konkrete sakene var vurderingen at klageren «risikerte bl.a. tortur hvis han ble returnert».

Dette er en aktiv politikk som har vart i flere år: i mai kunne Aftenposten fortelle at syv Taliban-medlemmer var gitt asyl, i kraft av sitt Taliban-medlemskap, og det bare i løpet av ett år. Myndighetene politikk om å beskytte ekstremister gir seg absurde utslag: flere afghanere skal ha løyet på seg terrorhandlinger for å øke sjansen for asyl.

Får opphold fordi de er radikale islamister

Jenny Sandvig og Lars Christian U. Talseth leverte en viktig artikkel