Gjesteskribent

av George Weigel, Jose Maria Aznar, David Trimble, John R. Bolton, Alejandro Toledo, Marcello Pera, Andrew Roberts, Fiamma Nirenstein, Robert F. Agostinelli og Carlos Bustelo

Israel er et vestlig demokrati og et vanlig land. Likevel har Israel stått overfor uvanlige omstendigheter helt fra første stund. Israel er faktisk det eneste vestlige demokratiet hvis eksistens trues med makt, og hvis legitimitet fortsatt bestrides uavhengig av landets handlinger.

Den nylige krisen med skipene i Middelhavet gav igjen Israels uvenner anledning til å gjenoppta sin avsindige kampanje. Og det skjedde sågar før omstendighetene rundt den tragiske hendelsen var kommet for dagen. Man ville ikke vite hvorfor Israel måtte reagere på den klare provokasjonen fra skipene på vei mot Gaza.

Ettersom vi mener at Israel er gjenstand for urettferdig behandling, og vi er overbevist om at det å forsvare Israel betyr å forsvare de verdiene som vår vestlige sivilisasjon er grunnlagt på og holdes oppe av, har vi besluttet å lansere initiativet Venner av Israel. Vårt mål er å bringe fornuften og anstendigheten tilbake i diskusjonen om Israel. Vi er en helt bestemt gruppe av personer fra forskjellige land som har ulike oppfatninger om en hel rekke saker. Det sier seg selv at vi ikke taler på vegne av staten Israel, og vi forsvarer ikke enhver fremgangsmåte den velger å benytte seg av. Vi står derimot sammen om de følgende oppfatninger, prinsipper og mål:

For det første er Israel et normalt, vestlig demokrati som bør behandles deretter. Dets parlamentariske system, rettstradisjon, utdanningssystem, forskningssektor og kulturelle bragder, er like betydningsfulle for landet som de er i ethvert annet vestlig samfunn. På enkelte av disse områdende er Israel faktisk verdensledende.

For det andre er forsøkene på å trekke i tvil Israels legitimitet som en jødisk stat i Midtøsten, uakseptable for folk som støtter liberale, demokratiske verdier. Staten Israel ble grunnlagt i kjølvannet av FN-resolusjon 181, som ble vedtatt i 1947. Den vokste også frem som resultat av en ubrutt jødisk tilknytning til landet som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Israels legitimitet skyldes ikke medlidenhet etter Holocaust, slik noen påstår. Staten får derimot sin legitimitet fra internasjonal lov, og fra den samme retten til selvbestemmelse som hevdes av alle nasjoner.

For det tredje bør ikke Israels rett til selvforsvar, som et fullt legitimt medlem av det internasjonale fellesskapet, bestrides. Ei heller bør det glemmes at Israel står overfor helt usedvanlige trusler mot sin sikkerhet, både fra terrorgrupper som Hizbollah og Hamas, og fra et Iran som forsøker å skaffe seg atomvåpen.

FNs fordømmelser av Israel som følge av fjorårets Goldstone-rapport om den nylige krigen i Gaza, tar for eksempel ikke hensyn til Israels sikkerhetsutfordringer. Alle demokratier burde motarbeide slike kampanjer, som til syvende og sist undergraver ikke bare Israels legitimitet, men også FNs egen.

For det fjerde må vi aldri glemme at Israel er på vår side i kampen mot islamisme og terror. Israel står i fremste linje i den striden som de jødisk-kristne verdienes bastion. Troen på at den demokratiske verden kan ofre Israel for å dempe islamismen, er farlig og fullstendig feil. Ettergivenheten mislyktes på 1930-tallet, og den vil mislykkes igjen.

For det femte skal forsøk på å legge til rette for fred mellom Israel og palestinerne gjort av folk i god tro, alltid støttes. Men utenforstående bør være varsomme med å tvinge igjennom sine egne løsninger. Israelere og palestinere bør selv vite hvordan de skal bygge en varig fred. Vi kan hjelpe dem, men vi kan ikke tvinge dem.

For det sjette må vi være klar over faren som kampanjen mot Israel utgjør idet den gjenoppvekker antisemittismen. Jødefiendtligheten har vært en plett på Vestens ære i århundrer. Det er et uttrykk for grunnleggende selvrespekt å konfrontere dette gamle og uhyggelige problemet, og motarbeide nye manifestasjoner av det.

Initiativet Venner av Israel er blitt til for å oppfordre menn og kvinner av god vilje til å revurdere sine holdninger til den jødiske staten, og til å la disse holdningene finne sin plass i de beste vestlige tradisjonene heller enn i de verste. Vi ber dem inntrengende om å erkjenne at det er til vårt eget beste å ivareta og styrke det stadig mer anstrengte forholdet mellom Israel og mange av verdens andre liberale demokratier, før det er for sent for alle.

Opprinnelig publisert i Wall Street Journal den 8. juli 2010

Jose Maria Aznar er tidligere statsminister i Spania. David Trimble er tidligere førsteminister i Nord-Irland. John R. Bolton er tidligere amerikansk FN-ambassadør. Alejandro Toledo er tidligere president i Peru. Marcello Pera er tidligere president i det italienske senatet. Andrew Roberts er en britisk historiker. Fiamma Nirenstein er nestleder i det italienske deputertkammerets utenrikskomité. George Weigel er et fremstående medlem av Ethics and Public Policy Center. Robert F. Agostinelli er administrerende direktør i Rhone-gruppen. Carlos Bustelo er tidligere industriminister i Spania.