I all stillhet er ikke lenger jødedom og Holocaust obligatorisk fag for studieforberedende linje i den videregående skolen. Jødedom er erstattet av islam, opplyser Elisabeth Klette Lauritzen i et tankevekkende innlegg i Aftenposten.

Artikkelen er ikke på nett. Den hadde fortjent en nyhetsoppfølging. Redaktører og politikere uttrykker bekymring over det økende jødehatet, men når de får informasjon som belyser hvorfor, er de tause.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen svarte på Tormod Strands jødehatreportasjer omtrent som ordfører Ilmar Reepalu i Malmø: med å nedsette et utvalg som skal se på all slags mobbing.

Men at jødedom er tatt ut som obligatorisk fag for allmenn studiekompetanse er interessant, av mange grunner.

Jødedom og Holocaust var obligatorisk i læreplanen fra 1996 på lik linje med kristendommen og islam. Omfanget kunne riktignok ikke måle seg med de to andre religionene, men alle elevene fikk en kort innføring i jødenes flere tusen år gamle historie, selvforståelse, religiøse tekster og festivalkalender, samt Holocaust.

At islam noen år senere er obligatorisk, mens jødedom og Holocaust er valgfritt, sier noe om en samfunnsutvikling. Det sier noe om at man ikke vil vedkjenne seg de kulturelle røttene til kristendommen, og at man ikke ønsker en for tett identifisering med en stat som er politisk uvelkommen.

Hvem har truffet et slikt valg? Det er grunn til å tro at dette er byråkratene i departementene og direktoraktene som sørger for å pense utviklingen inn på en retning som passer deres ideologiske program. Det skjer uten oppmerksomet, uten debatt.

Når muslimske elever åpent tilkjennegir sitt jødehat så skjer det ikke i et vakuum.