Sakset/Fra hofta

Av Nils Thomas Svendsen

Det pågår for tiden to viktige debatter. Krav om hijab i domstolene og moralpolitiet i Oslo. Påfallende at ingen ser at de henger sammen. Kanskje har det med den misforståelsen at hijab bare er et tøystykke. Kravet til hijab er uløselig knyttet til et sentralt dogme om kvinnens mindreverd og hijab er sentral for å opprettholde kontrollen over kvinnen. Den gir et synlig skille mellom de ærbare og de æreløse.

Hijab er ikke et uttrykk for fromhet, men en ekstrem seksualisering. Et forhold som medfører at voldtatte jenter er livredd for at familien skal få vite om overgrepet da dette vil ødelegge familiens ære. Veien til æresdrap er åpenbar.

Vi ser stigmatisering av jenter uten hijab som dårlige muslimer og horer. Vold, trusler og utstøting. Fedre blir trakassert for å tillate at jenter går uten hijab. Stigmatisering av blondiner er noen steder så stor at de må farge håret.

Vi ser krav om kjønnssegregert svømmeundervisning på skolene. Å dusje nakne i fellesdusjen er problematisk. Krav om svømmehaller med egne tider reservert for muslimske kvinner. Resultatet er at jentene blir tvunget til å bade til de fastsatte tider. Tilsvarende ved aksept av hijab på arbeidsplasser. De som fra før av opplevde press, har nå ingen unnskyldning.

Hijab sender et kraftfullt signal til ikke-muslimer om at kvinnen ikke er tilgjengelig som kjæreste eller hustru. En bevisst segregering som underbygger praksisen med tvangsekteskap. Å akseptere hijab er selve antitesen til integrasjon.

Hva slags kjønnsapartheid er det vi lærer våre barn ved å tillate at jenter forkynner at kvinner er mindreverdige og må dekke seg til for ikke å vekke steinaldermannens ukontrollerbare seksuelle lyster? Hvilket syn på mannen er det vi godtar?

At noen kvinner i Norge frivillig velger å gå med dette undertrykkingsinstrumentet, er et hån mot alle de kvinner i muslimske land som har blitt drept på horrible måter i sin kamp for likestilling. Det er et hån mot alle de kvinner som har kjempet frem likestilling i Norge. De burde skamme seg!

Kvinner fra muslimske land roper om støtte fra Vesten. I stedet innfører vi de samme undertrykkingsinstrumenter her, i en slags vanvittig toleranse for intoleranse. Selv Likestillingsombudet finner det innenfor sitt mandat å promotere dette undertrykkingsinstrumentet!

En kunne forvente at ombudet la til grunn EMDs uttalelse at hijab er et kraftfullt symbol som i sitt vesen er forkynnende og forkynner verdier i strid med likestilling, og vanskelig kan forenes med budskap om toleranse, respekt for andre, likhet og ikke-diskriminering. Ombudet kan knapt bevege seg lengre unna sitt mandat. Et slikt kvinnesyn må røskes opp med roten.

Vi kan lite gjøre for kvinneundertrykking i muslimske land, men Norge kan være et fyrtårn for likestilling uansett tro og nasjonalitet. La Norge gå foran som et godt eksempel og forby dette undertrykkingsinstrumentet i politiet, domstolene, offentlige forvaltning, skoler og sykehus. La Norge være den humanitære stormakt vi liker å kalle oss!

Opprinnelig publisert i VG debatt 1. februar 2010